EU ønsker å minimere sitt klimafotavtrykk og ivareta det biologiske mangfoldet bedre ved å sikre at produktene som omsettes i EU ikke ødelegger skogen.

– Det er særlig hogst av regnskog som EU ønsker å forhindre ved å innføre dette regelverket, så hensikten med regelverket er god. Regelverket gjelder imidlertid all type skog, ikke bare regnskog, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund, Ellen Alfsen.

Starter ved årsskifte

Avskogingsforordningen er vedtatt av EU-parlamentet og EUs medlemsland, og den trer i kraft ved årsskiftet. Forordningen skal bidra til at det ikke hogges skog for å gi plass til å drive med andre landbruksprodukter, slik som storfe, kakao, kaffe, palmeolje, soya og gummi. Tømmer som er hogd for å gi plass til slike produksjoner skal ikke få komme inn på markedet i EU.

– Videre er det verdt å merke seg at forordningen ikke gjelder annen type avskoging, for eksempel der man vil gjøre et skogsområde om til næringsområder, eller bygge ny vei eller jernbane.

EØS-relevant?

Avskogingsforordningen erstatter Tømmerforordningen (EUTR). Tømmerforordningen er vedtatt av Stortinget som norsk lov fordi den ble ansett for å være EØS-relevant. Skogeierforbundet har hele tiden lagt til grunn at tømmerdelen av forordningen vil være EØS-relevant og bli gjort til norsk lov. Om hele avskogingsforordningen er EØS-relevant, er ikke avgjort ennå. Dette er et vanskelig spørsmål fordi den også omfatter storfe. Storfe er som kjent ikke omfattet av EØS-avtalen. Regjeringen har hittil ikke avgjort om den vil foreslå for Stortinget at hele eller deler av forordningen blir norsk lov.

Avskogingsforordningen inneholder en rekke krav til dokumentasjon og aktsomhetserklæringer, og det endelige produktet/varen skal kunne spores tilbake til det området råvarene kommer fra (geolokasjon). Det er noe forskjell på kravene til små, middels og store virksomheter og forhandlere.

– Det er uklart hvordan denne dokumentasjonen skal gjennomføres i praksis, og dette er en av faktorene som skaper stor usikkerhet blant de som berøres av forordningen, sier Alfsen.

Strenge krav til kontroll

Kravene til kontroll fra myndighetene er betydelig skjerpet. Landene skal deles inn i tre kategorier: lav, standard og høy, avhengig av hvor stor risiko det er for avskoging i det enkelte land. Havner man i høy kategori, er kravene strengere til antall kontroller, da skal ni prosent av virksomhetene kontrolleres. Er landet i lavrisikogruppen, er andelen en prosent, og i standardgruppen er det tre prosent.  

Stor usikkerhet

Det er fortsatt veldig mye som er uklart rundt gjennomføring av forordninger, og det skaper stor usikkerhet for alle som er berørt. EU-kommisjonen har ikke så langt klart å komme ut med nok informasjon om saken. Kommisjonen har heller ikke klart å plassere land i de forskjellige risikogruppene, så alle land blir plassert i standard-gruppen fra start. Det gjelder enten man er et «versting-land», eller et land som i årtier har hatt tilvekst i skogarealet og aldri har hatt problem med avskoging. Det gjelder også uavhengig av om man er innenfor eller utenfor EU.

– Dette skaper naturlig nok sterke reaksjoner, også fra ansvarlige myndigheter i mange EU-land. Konsekvensen er nemlig at man må bygge opp et stort byråkrati som egentlig er unødvendig, sier Ellen Alfsen.

Kommer det en utsettelse?

EU-kommisjonens president har sagt at den nye kommisjonen skal forenkle og redusere byråkratiet, samtidig som hun også har lagt vekt på at det lovverket som er vedtatt på klima- og miljøområdet skal gjennomføres. Det er nå et stort press på EU-kommisjonen for å utsette iverksettelsen av forordningen, alternativt å revidere hele forordningen for å gjøre den enklere. Tyskland har kommet sterkt på banen og bedt om utsettelse, det samme har Italia. Verdens Handelsorganisasjon (WTO) har oppfordret EU-kommisjonen til å se på regelverket på nytt, og mange G20-land har engasjert seg. Fra Nigeria kommer spørsmålet om det er å anse som avskoging at bøndene brakklegger jorda i opptil ti år før de sår/planter igjen, men da fjerner trær som har vokst opp i mellomtiden.

Den 24. september arrangerer EU-kommisjonen et nytt møte i «EU multi-stakeholder platform», der mer enn 100 representanter fra EUs medlemsland og interesseorganisasjoner deltar. Der deltar også vår organisasjon for familieskogbruket i EU, CEPF. CEPF har i lang tid samarbeidet med mange andre aktører og bedt om utsettelse av forordning.

– Det knytter seg stor spenning til om Kommisjonen kommer med noe ny informasjon i forbindelse med dette møtet. Dersom Kommisjonen ikke klarer å levere i denne sammenheng, er det vanskelig å se hvordan Kommisjonen kan unngå en utsettelse av forordningen – det er svært knapp tid igjen for alle berørte til å tilpasse seg, sier Alfsen.

Spesielt for Norge

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har sett på konsekvensene for Norge. Det anslås at det er behov for mellom 17-27 nye årsverk for å kontrollere oppfølgingen av forordningen. Mellom 10 000 og 34 000 virksomheter og forhandlere vil omfattes av forordningen, og få økte kostnader knyttet til dokumentasjon og aktsomhetsvurderinger.

Inntil Stortinget eventuelt vedtar hele eller deler av avskogingsforordningen som norsk lov, vil Norge måtte forholde seg til forordningen som et tredjeland.

Webinarer om temaet

På onsdag kan du følge PEFC Norges webinar om saken. Påmelding innen 24. september kl. 22.00.

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet holder webinar om temaet fredag 27.9. Påmelding er nødvendig.