Fredag la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) fram regjeringens stortingsmelding om naturmangfold.

De siste 20 årene har skognæringen jobbet systematisk for å ivareta det biologiske mangfoldet i skogen. Noe som har gitt gode resultater. Det har blant annet blitt flere gamle trær, døde trær og mer lauvskog. 

– Vi er derfor glade for at regjeringen også anerkjenner den innsatsen norske skogeiere har lagt ned. Både frivillig vern av skog og miljøsertifiseringen av skogbruket trekkes fram som viktige bidragsytere for at den økologiske tilstanden i skogen utvikler seg positivt, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge. Han legger til at det er hensiktsmessig å bygge videre på, og forbedre, de eksisterende ordningene som vi vet virker.  

– Det betyr ikke at vi ikke er i mål, men vi er på rett vei, sier Skorge.

Skogens mange roller 

Skogen er ikke bare viktig for naturmangfold. Den er også et av våre viktigste klimaverktøy. Det er umulig å nå Norges klimaforpliktelser uten aktiv bruk av skogen. For hvert tre vi hogger planter vi nye. I tillegg skaper skogen verdier og er viktig for folks livskvalitet.   

– Vi mener derfor det er helt avgjørende at regjeringen både legger vekt på vern av skog, men også bærekraftig bruk av skogen. Hvis skogen skal klare å fylle alle de ulike rollene, må det være en god balanse mellom verdiskaping, natur og klima, sier Skorge. 
 
Skogeierforbundet har løftet fram følgende tiltak vi som vi mener er viktige for å nå målene i naturavtalen:  

Redusere avskoging  

• Den skogen som bygges ned i ett område, må erstattes med en ny skog i et annet område.  

• Vi bør unngå å bygge ned skog og natur ved å bruke områder som allerede er utbygget, der det er mulig.  

• Hvis vi må bygge i naturen av viktige samfunnsårsaker, bør vi velge områder som har lite verdi for naturmangfoldet og verdiskaping.  

Frivillig vern  

• Frivillig vern av skog er et svært viktig tiltak for å nå målene i Naturavtalen og ivareta det biologiske mangfoldet i skogen.   

• Skognæringen jobber sammen med miljøorganisasjonene om å øke bevilgningen til frivillig vern til minst en milliard pr år.  

Den aller eldste skogen  

• Den urskognære skogen og den aller eldste skogen har er viktig både ut fra miljøhensyn og fordi denne skogen har en høy opplevelsesverdi. Det bør etableres et eget hurtigspor for denne skogen innenfor ordningen med frivillig vern.  

– Naturmeldingen legger retningen for hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene i den internasjonale naturavtalen. Hvordan dette følges opp i praktisk poltikk, vil avgjøre hvor langt vi kommer i å nå disse målene. Vi forventer derfor at det allerede i statsbudsjettet som legges fram 7. oktober følges opp med betydelige bevilgninger til frivillig vern. I tillegg trenger vi gode verktøy for å redusere avskogingen, ved blant annet å stille krav til utbygger om å erstatte nedbygd areal med ny skog i et annet område, avslutter Skorge.