For første gang i moderne tid har Norge passert én milliard kubikkmeter stående skog. Det er et historisk tall, og et resultat av langsiktig planting, aktiv forvaltning og investeringer gjennom generasjoner. I kronikken «Beredskap på rot», publisert i Nationen 22. mars 2026, skriver Bjørn Håvard Evjen at dette ikke bare er en milepæl for skogbruket, men en påminnelse om hva slags ressurs Norge faktisk har bygd opp.

– Norske skogeiere har brukt generasjoner på å bygge opp denne ressursen. Fra planting til hogst kan det gå 60, 80 eller 100 år. Når vi nå passerer én milliard kubikkmeter skog, er det et uttrykk for tålmodighet, investeringer og aktiv forvaltning over lang tid, sier Evjen.

Mer enn klima og råstoff

I kronikken argumenterer Evjen for at skogen må forstås bredere enn i dagens debatt. Skogen binder karbon og leverer fornybart råstoff, men den er også en del av samfunnets grunnleggende robusthet. Han peker blant annet på at skogen gir oss varme, byggematerialer, råstoff til emballasje, papir og industriprodukter, og at den i mange deler av landet også er knyttet til vannressurser, bær, sopp og vilt. I tillegg kommer infrastrukturen: Ved utgangen av 2023 var det registrert om lag 50 000 kilometer skogsbilveier og 57 800 kilometer traktorveier i Norge.

– Skogen er infrastruktur, råstoff, varme, arbeidsplasser og lokal kompetanse. Det er det jeg mener med beredskap på rot, sier han.

Lokalkunnskap og kapasitet

Evjen løfter også fram menneskene i skogen som en del av beredskapen; skogbruksledere, entreprenører, skogsmaskinførere og skogeiere som kjenner terrenget, adkomstene og ressursene i kommunene sine. Denne kunnskapen er avgjørende når storm, trefall eller andre hendelser rammer. DSB har tidligere pekt på at skognæringens egne og innleide ressurser er viktige i opprydding etter storm og trefall.

En industripolitisk beskjed

Kronikken handler også om industri. Når Norge nå sitter på en historisk stor skogressurs, bør det få følger for hvordan vi tenker foredling og verdiskaping i Norge.

I teksten peker Evjen blant annet på Billerud Vikens planlagte fabrikk på Follum som et eksempel på hva som står på spill, nemlig muligheten til å bygge ny industri basert på norsk skog, med stor betydning for arbeidsplasser og nasjonal foredling. Samtidig viser saken hvor krevende det kan være å realisere slike investeringer i praksis.

– Vi har råstoffet. Spørsmålet er om vi klarer å ta ut mer av verdiene i Norge, i stedet for å sende råstoffet ut og kjøpe produktene tilbake i foredlet form, sier Evjen.

Et nytt ansvar

NIBIOs ferske tall viser samtidig at denne ressursen ikke kan tas for gitt. På nasjonalt nivå er nettotilveksten fortsatt høyere enn avvirkningen, men i deler av landet har utviklingen snudd. Det gjør investeringene i planting, ungskogpleie, klimatilpasning og skogsveier enda viktigere. Evjens avslutning er enkel og tydelig:

– Norge har brukt hundre år på å bygge opp skogen. Én milliard kubikkmeter skog er starten på et nytt ansvar. Nå er tiden inne for å bygge verdiene rundt den.

Les kronikken i Nationen her.