Byggsektoren står for en stor del av klimautslippene. Skal utslippene ned, må vi også diskutere materialene vi bygger med. Når bygg blir mer energieffektive, flyttes en større del av klimabelastningen fra drift til materialbruk. Da blir materialvalgene viktigere, og vi må stille et helt grunnleggende spørsmål: Hva bygger vi med – og hvorfor?

Derfor er det oppsiktsvekkende når Betong Norge i DN sier at det er «direkte feil» at tre er bedre for klimaet enn betong. Den påstanden går lenger enn rapportene de selv viser til gir dekning for.

La oss ta den svenske rapportserien Trä vs. Betong først. I del 1 er konklusjonen at med dagens materialer og beregningsmetoder kommer trebygget bedre ut klimamessig enn betongbygget. Det gjelder også hvis man ser bort fra karbonet treet har lagret mens det vokste, og samtidig tar med at betong over tid kan ta opp litt CO₂ fra lufta. Rapporten åpner for at forskjellen kan bli mindre framover dersom betongen forbedres. Det er noe ganske annet enn å si at tre ikke har en klimafordel i dag.

Betong Norge viser også til del 2 av samme rapportserie, som handler om biologisk mangfold i et livsløpsperspektiv. Den delen er interessant, men den er ikke en klimafasit for tre versus betong. Rapporten sier selv at metoden bygger på flere antagelser, og at resultatene kan endre seg. Å bruke den som bevis for at tre ikke er klimavennlig, blir derfor ganske enkelt cherry-picking.

Så til flatehogsten. Ja, hogst påvirker karbonlageret i skogen. Det vet vi. Men det er for grovt å gjøre dette til hele historien om tre som byggemateriale. Klimaeffekten av skogbruk må vurderes over tid: I skogen som hogges, i skogen som vokser opp igjen, i landskapet samlet, i treproduktene som lagrer karbon, og i hva tre faktisk erstatter.

Her har FNs klimapanel vært tydelig i mange år. Treprodukter kan bidra til utslippskutt når de erstatter materialer med høyere utslipp i produksjonen. Det betyr ikke at alt skal bygges i tre. Det betyr at tre må vurderes seriøst der materialet faktisk gir klimaeffekt.

Trevirke har flere fordeler i bygg. Utslippene i produksjonsfasen er som regel lavere. Karbonet blir lagret i bygget gjennom levetiden. Materialet kan brukes om igjen. Når tre erstatter mer utslippsintensive materialer, kan utslippene fra byggefasen reduseres betydelig.

Samtidig jobber betongindustrien med utslippskutt, og det er bra. Brevik CCS er et viktig prosjekt. Men det gir ikke betongbransjen et frikort til å snakke ned tre med en skjev bruk av rapporter. Vi trenger mer klimavennlig betong. Vi trenger også tre der tre gir dokumentert klimaeffekt.

Målet må være at bygg vurderes etter sitt samlede klimaavtrykk gjennom hele livsløpet, og at det som faktisk teller, telles riktig. Det er dårlig klimapolitikk hvis reglene gjør det vanskeligere å bruke norske, fornybare ressurser der de faktisk gir lavere utslipp.

Norge kan ikke nå klimamålene uten å kutte utslippene fra byggsektoren. Da må vi bruke de fornybare ressursene vi faktisk har. Mer bruk av tre er ikke hele løsningen. Men det er en viktig del av den.

Dette innlegget sto på trykk i DN fredag 29. mai.