Debatten viste at presset på regjeringen øker i en sak som er blitt en test på om Norge faktisk klarer å legge til rette for grønn industri basert på egne, fornybare ressurser.

Follum-saken er løftet til den politiske hovedscenen

Da Morgan Langfeldt tok opp Billerud Viken i Stortinget gjennom en interpellasjon til klima- og miljøministeren, var hovedspørsmålet hvordan regjeringen vil sikre raskere og mer forutsigbar behandling av industriprosjekter, slik at Follum-saken ikke blir stående som et eksempel på at skogbasert industri flyttes ut av landet. I interpellasjonen viste Langfeldt til at prosjektet hadde bred politisk støtte, støtte fra LO og NHO, Enova-tilsagn, krafttilgang og ferdige planer.

Interpellasjonen kom etter at svenske Billerud har trukket seg ut av milliardprosjektet på Follum. Det pekes på lang saksbehandlingstid og manglende avklaring som en viktig årsak til at investoren trakk seg. Samtidig er prosjektet videreført av Viken Skogs datterselskap Skogindustri Holding AS.

Tidslinjen er blitt en del av saken

En viktig del av FrPs kritikk var tidsbruken. Ifølge sakspapirene søkte Billerud Viken første gang om tillatelse etter forurensningsloven 9. februar 2023. Etter videre korrespondanse ble en fullstendig søknad, datert 17. januar 2024, sendt på høring. Miljødirektoratet ga avslag 9. september 2024. Klagen kom 31. oktober 2024, og Miljødirektoratet oversendte klagesaken til Klima- og miljødepartementet 13. juni 2025. Departementet mottok deretter ytterligere dokumentasjon fra Billerud Viken 11. juli 2025. I et skriftlig svar opplyste statsråden senere at saken var prioritert høyt, men at han ikke kunne si når den ville være ferdig behandlet.

Statsråden la vekt på vannregelverket og juridisk holdbarhet

I debatten, slik den er referert fra salen, holdt statsråden fast ved hovedlinjen fra tidligere skriftlige svar, nemlig at saken er omfattende, handlingsrommet er begrenset, og målet er å finne en løsning som også står seg juridisk. Dette ligger tett opp til både Miljødirektoratets avslag, der direktoratet skrev at utslippene ville være i strid med vannforskriften og vanndirektivet, og statsrådens tidligere skriftlige svar om at saken må vurderes grundig og at ny dokumentasjon må gjennomgås nøye.

Kritikken fra salen handlet om tempo, styring og industrivilje

Langfeldt brukte både hovedinnlegget og oppfølgingsinnleggene til å spørre om regjeringen praktiserer regelverket strengere enn nødvendig, om handlingsrommet i vannforskriften brukes godt nok, og hvilket signal Follum-saken sender til andre grønne industriprosjekter. Både FrP og Sp fulgte opp med kritikk av tidsbruken, manglende tidsplan og svak politisk styring i en sak de mener passer rett inn i regjeringens egne mål om grønn industri og mer foredling i Norge.

Billerud trakk seg ut, men prosjektet lever videre

En viktig bakgrunn for interpellasjonen var at Billerud 29. januar besluttet å trekke seg ut av joint venture-samarbeidet med Viken Skog om BCTMP-produksjon på Follum. I sin årsavslutning for 2025 oppga selskapet to hovedgrunner: endrede markedsforhold og en langvarig miljøtillatelsesprosess. Viken Skog opplyste samme dag at datterselskapet Skogindustri Holding AS overtar 100 prosent av aksjene i Billerud Viken AS og arbeider videre med prosjektet.

Derfor vekker saken så stort engasjement

Prosjektet gjelder etablering av ny treforedlingsvirksomhet på det tidligere industriområdet på Follum ved Hønefoss, med planlagt produksjon av 300 000 tonn bleket papirmasse i året. Prosjektets støttespillere har løftet fram at det bygger på eksisterende industriareal, kortreiste råvarer og økt videreforedling i Norge. Det er denne kombinasjonen som gjør at saken har fått så stor oppmerksomhet i skognæringen: For mange handler dette ikke lenger bare om én utslippstillatelse, men om hvorvidt Norge evner å gi store industriprosjekter tydelige og forutsigbare avklaringer.

Ingen ny avklaring, men et tydeligere politisk press

Debatten i Stortinget ga ingen ny dato for når klagesaken blir avgjort. Men den flyttet Follum-saken opp på den politiske hovedscenen. Interpellasjoner er en del av Stortingets kontroll med regjeringen, og brukes nettopp for å få regjeringen i tale og sette viktige saker på dagsordenen, ikke for å fatte vedtak der og da. Torsdagens debatt gjorde derfor én ting tydelig: Billerud Viken er ikke lenger bare en lokal industrisak. Den er blitt et nasjonalt spørsmål om tempo, tillit og industrivilje.

Les mer om bakgrunn for Billerud Viken her.