– Bjørnen lever et spennende liv, men hvordan den lever avhenger av årstiden, sier biolog Hanne Sveaass.

Hun jobber i Bjørneparken i Flå. Sammen med Kees Ekeli tar de imot Magasinet Skog for en prat om bjørner. For hva gjør egentlig bjørnen når den ligger i hi? Hvordan forbereder den seg på måneder med tilnærmet null aktivitet? Er virkelig bjørnen ikke farlig, bare man går varlig?

Bjørner er et fascinerende dyr i den norske fauna. De kan bevege seg over store avstander. Kanskje en vinter bestemmer en 300 kilos bamse seg for at dens neste hi blir i din skog.

– For en bjørn er det veldig viktig å spise rikelig med mat om høsten. De største hanbjørnene spiser opp mot 20.000 kalorier hver dag, den siste tiden før den skal hi. Bjørnene ute i naturen kan bruke opp mot 20 timer av døgnet på å spise. Gjennom ett år spiser de cirka ett tonn med maur og på daglig basis kan de få i seg 90 liter blåbær. Utrolig nok plukker den hvert enkelt bær med tungen, forklarer Sveaass.

– Bjørnen er en lat jakter. Kommer den over et kadaver eller støter på en elgkalv vil den spise det. Bjørnen er rimelig suveren i naturen, det er mennesker som er den største trusselen. Derfor er bjørnen svært sky mennesker. Skulle du treffe på en bjørn er det antageligvis fordi den har vært opptatt av noe annet, og du har gått inn i området den holder på, forklarer Ekeli.

Senker hjerterytmen

Når det blir kaldere i lufta gjør bjørnen seg klar for å gå i hi. Hvor lang perioden i hi blir, avhenger av hvor tidlig det blir kaldt og hvor fort det blir mildt på våren igjen.

– For binnene som skal føde barn er det viktig med et skikkelig hi. De graver ut et hi som er trygt og godt å ligge i. For hanbjørnene er det ikke like viktig. De kan eksempelvis legge seg under en fururot og la seg snø inn, forklarer Ekeli.

– Bjørnen går ikke i dvale, den har det vi kaller vintersøvn. I hiet senkes kroppstemperaturen med en til fem grader. Hjerterytmen reduseres til cirka ti slag i minuttet. Her i parken er vi pålagt å ha tilsyn på dyrene hver dag. Derfor har vi kameraer i hiet som vi bruker til å overvåke dyrene under vintersøvnen. I løpet av vinteren kan man se bjørnen våkne litt, snu seg og flytte på seg. Er du så uheldig at du skulle tråkke inn i et bjørnehi om vinteren vil derfor bjørnen våkne umiddelbart, forklarer de to.

Liker seg langs grensa

Rundt 1850 var bjørnebestanden i Norge på cirka 3 000 bjørner. En intens jakt ble satt i gang med utryddelse som mål. I 1850-1860 årene ble det skutt mellom 2- og 300 bjørner hvert eneste år. Siden 1930 har bjørnen omtrent vært utryddet i Norge. Den siste helnorske bestanden holdt til i Vassfaret, ikke langt unna Bjørneparken i Flå, og forsvant på 80-tallet. Det betyr at bjørnene som i dag holder til i Norge, hovedsakelig er svenske.

– Hanbjørnen kan gå lange avstander i jakten på å finne ei binne. Problemet er at binnene stort sett bosetter seg i nærheten av moren. Det betyr at hanbjørnen kan gå langt og finne masse god mat, et fint sted å ha hi, men den finner ingen binner. Derfor snur hanbjørnen og går tilbake dit den kom fra. Det gjør at det tar lang tid før populasjonen flytter seg. De fleste bjørnene i Norge holder til i nærheten av svenskegrensen.  

– Når den kommer ut av hiet om våren er ikke bjørnen så sulten som man skulle tro. Gjennom vinteren danner det seg en propp i systemet som gjør at bjørnen, den første tiden, ikke spiser mer enn drøyt 2 000 kalorier om dagen. Etter en drøy måned med mye trasking og lite mat blir de tynnere, før bjørnen igjen setter i gang med det store matinntaket som etter hvert skal bidra til å komme seg gjennom vintersøvnen, forklarer biolog Hanne Sveaas.

I Bjørneparken er de fire bjørnene blant de mest populære dyrene å observere. Hvert år kommer over 100 000 besøkende for å se dyrene på nært hold. Kees har jobbet som sjef i parken siden 2015. Han er imponert over dyrene.

– Det er smarte dyr, det er det ingen tvil om. Jeg vil anslå de på samme nivå som hunder, kanskje litt smartere også. Her i parken blir bjørnene hver dag utfordret med oppgaver slik at de får brukt hodet sitt. Det er fantastiske dyr, særlig nå om høsten hvor vinterpelsen har kommet på plass, sier Kees Ekeli.