Mange bedrifter ønsker å kompensere klimagassutslippene sine, og de betaler for eksempel folk for å plante skog. Skogplanting er uten tvil et svært viktig klimatiltak, men bedrifter blir ikke nødvendigvis klimanøytrale av den grunn. Det aller viktigste er å kutte i de fossile utslippene man har.

I en ny rapport fra Miljøstiftelsen ZERO går man nærmere inn på hvilken rolle CO₂-fjerning bør ha i norsk klimapolitikk. Skogeierforbundet er en av bidragsyterne bak rapporten.

La oss først se på hva som ligger i begrepet CO₂-fjerning. Det innebærer altså å redusere mengden CO₂ i atmosfæren gjennom å fange og langvarig lagre klimagasser. Tiltaket har fått økt oppmerksomhet etter at FNs klimapanel viste at det ikke holder å kutte utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. Vi må også fjerne CO₂ som allerede er sluppet ut til atmosfæren. CO₂-fjerning kalles også negative utslipp eller klimapositive løsninger.

Naturbasert og teknologisk CO₂-fjerning

Det finnes ulike måter å dele inn CO₂-fjerning på. Man skiller gjerne mellom naturbaserte løsninger hvor fotosyntesen bidrar til å binde og lagre CO₂ (eksempelvis påskoging eller taredyrking) og teknologiske løsninger som fjerner CO₂ fra lufta og lagrer det geologisk. CO₂-gassen fanges fra lufta enten på eksisterende biobasert industri (BECCS) eller gjennom direktefangst av CO₂ fra lufta (DACCS). Deretter blir gassen komprimert til flytende form, for så å bli transportert til en lagerlokasjon, for eksempel under bakken i gamle oljefelt. Det finnes også hybridløsninger, slik som bruk av biokull som jordforbedring, der man pyrolyserer biomasse for deretter å blande det inn i jorda hvor det tar lang tid før det brytes ned.

Det mangler imidlertid både mål og virkemidler for å skalere opp CO₂-fjerning i Norge. For hvem skal betale for å fjerne utslipp ingen «eier»? ZERO anbefaler at det innføres egne målsetninger og virkemidler for CO₂-fjerning, og de kommer med en rekke anbefalinger for hvordan tiltaket bør brukes mest mulig effektivt i klimapolitikken.

CO₂-fjerning kan ikke erstatte utslippskutt

Det finnes allerede systemer for CO₂-fjerning gjennom det frivillige kvotesystemet. Stadig flere bedrifter ønsker å kjøpe klimakreditter for å kompensere for egne utslipp, for eksempel gjennom skogplanting. ZERO er tydelige på at CO₂-fjerning ikke bør brukes som unnskyldning for å utsette utslippskutt, noe som også er i tråd med FNs klimapanel sine rapporter. CO₂-fjerning må komme i tillegg til utslippskutt, ikke istedenfor. ZERO mener derfor det bør settes et tak på hvor mye CO₂-fjerning som kan brukes for å nå klimamålene i 2030 og 2050.

Bør skille mellom kort og langt karbonkretsløp

De mener også at det korte og det lange karbonkretsløpet bør holdes adskilt. CO₂ som bindes og lagres i skog kan slippe ut igjen til atmosfæren etter relativt kort tid, mens CO₂ som lagres i eller under bakken blir der mer eller mindre permanent. Derfor bør bare permanent CO₂-fjerning kunne brukes til å kompensere for fossile utslipp.

Avhengig av naturbasert CO₂-fjerning

Naturbaserte løsninger, slik som økt binding og lagring av CO₂ i skog, er likevel avgjørende for å nå klimamålene raskt nok. Fortsatt finnes det få storskala anlegg for teknologisk CO₂-fjerning, noe som gjør at vi er avhengig av at naturen fortsetter å binde og lagre mer CO₂. FNs klimapanels scenarier hvor vi holder den globale temperaturøkningen under 2 grader viser at vi må utvide det globale skogarealet med rundt 500 millioner hektar.

Stort potensial i norsk skog

Her hjemme kan vi øke opptaket i den norske skogen med 6,5-8 millioner tonn CO₂ per år i 2100 om vi øker skogproduksjonen på eksisterende skogarealer. I tillegg har vi store arealer tilgjengelig for planting av ny skog, som kan bidra til å øke opptaket ytterligere. Felles for de fleste av disse tiltakene er at det økte opptaket først kommer et stykke fram i tid. Derfor haster det å komme i gang.

Må redusere avskogingen og kompensere med skogplanting

Et tiltak som derimot gir umiddelbar effekt, er å redusere avskogingen. Årlig bygges det ned over 50 km² med skog i Norge, noe som tilsvarer et utslipp på rundt 3 millioner tonn CO₂. Redusert avskoging er klokt både på kort og lang sikt, da avskoging forringer naturens evne til å fortsette å binde og lagre CO₂.

– Der man av samfunnsmessig tungtveiende årsaker må bygge ned skog, bør dette kompenseres gjennom å plante ny skog på arealer minst tilsvarende det som bygges ned, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

CO₂-fjerning bør sertifiseres

For å sikre at CO₂-fjerning blir et effektivt virkemiddel i klimakampen, mener ZERO at CO₂-fjerning bør dokumenteres og sertifiseres. På denne måten kan man unngå grønnvasking og dobbelttelling av karbonkreditter som omsettes på det frivillige kvotemarkedet.

– Det er klokt med noen spilleregler på dette feltet, slik at man sikrer at CO₂-fjerningen faktisk skjer og at den ikke benyttes feil i markedsføringen av bedrifter som ønsker å forbedre sitt klimaimage, fortsetter Aarø.

EU ventes å legge frem et rammeverk for sertifisering av CO₂-fjerning innen utgangen av året.

Bionova blir et viktig virkemiddel for naturbasert CO₂-fjerning

I rapporten har ZERO vurdert en rekke virkemidler for å få fart på CO₂-fjerning i Norge. De naturbaserte løsningene reguleres i dag gjennom regelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), men dette systemet gir i seg selv ingen insentiver til den enkelte skogeieren eller bonden. Det nyopprettede Bionova, som er regjeringens nye verktøy for finanseringen av satsinger på bioøkonomi og klimatiltak innen landbruk, skogbruk og havbruk, kan bli et viktig virkemiddel for naturbasert CO₂-fjerning.

Mange av tiltakene for å øke opptaket av CO₂ i skogen henger sammen med økt tømmerproduksjon. De kan derfor være lønnsomme å gjennomføre, men innebærer en investering som dagens skogeiere kanskje ikke kan hente fortjeneste fra selv.

– Planting av skog på nye arealer blir i liten grad dekket av eksisterende ordninger. Vi håper at Bionova kan bidra til å få satt i gang dette og andre effektive CO₂-fjerningstiltak raskt, avslutter Aarø.