De viktige trærne langs vannkanten
Så godt som alt skogbruk i Norge er miljøsertifisert, og det stilles derfor en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Kantsoner er ett av dem.
I forbindelse med hogst settes det igjen trær langs elver, bekker, myrer og vann. Foto: Tyge Møller Christiansen
– Kantsonene har flere viktige funksjoner for livet både i og rundt vann, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Jan Gaute Lie.
– De har en rensende effekt ved at overflatevann med næringsstoffer avsettes i kantsona før det når ut til vassdraget. Røtter fra trær og annen vegetasjon binder også sammen jordsmonnet, slik at vi minimerer faren for erosjon, sier Lie.
Bra for dyr og planter
Organismene som lever i vann får næring gjennom blader, barnåler, insekter og annet småkryp i kantsonen.
Enkelte arter er sårbare for høy vanntemperatur med tanke på reproduksjon, men også for å overleve. Vegetasjonen skaper skygge og gjør at det ikke blir så store temperatursvingninger. Kantsonen tilfører også vannet, elva og bekken døde trær. Noe som skaper skjulesteder og gyteplasser.
Tar vare på en rekke områder
Skogbrukets hensyn til biologisk mangfold er basert på en livsmiljøtilnærming. Det vil si at det settes av små og store livsmiljøer, som gjennom forskning er dokumentert å være spesielt viktige for sjeldne og truede arter. Dette gjøres framfor å lete opp én og én art, og å iverksette tiltak for å ta vare på akkurat de enkeltindividene man finner.
Alle de ulike miljøhensynene er med på å skape et nettverk av forskjellige livsmiljøer for de artene som lever i skogen.
– Kantsonene er bare ett slikt eksempel, og disse utgjør om lag sju prosent av skogarealet i Norge, sier Lie.
samtidig som de kan bevege seg i en sammenhengende korridor. Foto: Tyge Møller Christiansen.
Sikrer et bærekraftig skogbruk
Så å si alt skogbruk i Norge er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard som inneholder en rekke punkter til hvordan man skal drive et bærekraftig skogbruk. Standarden revideres hvert femte år, og nå er et nytt forslag til miljøstandard til internasjonal godkjenning. Kantsonekravet er noe korrigert.
«Langs vann, elver og bekker med årssikker vannføring eller bredere enn en meter skal det bevares eller utvikles en flersjiktet/fleraldret kantsone. Langs andre bekker skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre et vegetasjonsbelte.»
I ny standard, som sannsynligvis vil tre i kraft i første del av 2023, presiseres det at en kantsone normalt skal stå urørt. En eventuell hogst i kantsonen skal kunne skje hvis det fremmer stabilitet, sjiktning og en treslagsfordeling som er naturlig for området.
– Ved å tilstrebe en stabil kantsone, reduseres risikoen for rotvelt ved vassdraget, som igjen reduserer faren for erosjon. Ensjikta, ustabil granskog kan hogges for å oppnå elementene over. Dette skal begrunnes og dokumenteres, og det skal søkes dispensasjon fra vassdragsmyndighet der det er krav om dette etter lovverket, avslutter Lie.