Han sier likevel at de er i gang med å se på regelverket.

– Vi er i gang med en grundig jobb for å se hvilken fleksibilitet vi har for å gi rom for en reell økning i avvirkningen i Norge uten å komme ut med et bokført utslipp fra forvaltet skog, sier Elvestuen.

– Hvordan skal det sikres, ved å kjøpe skogkreditter i andre land?

– Det er det for tidlig å gå inn på, men vi skal føre en politikk som gir rom for økt avvirkning i Norge.

Bakgrunnen for skognæringens bekymring er at Norge nå ønsker en felles gjennomføring med EU for å nå deres klimamål, også i ikke-kvotepliktig sektor. Norge må forholde seg til EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagasser fra endret arealbruk (LULUCF -land use, land use-change and forestry). Dette regelverket vil kunne bety at Norge får bokført et utslipp i avtaleperioden (2021-30) dersom hogsten øker betydelig. Referansebanen skal baseres på opptak og avvirkning i perioden 2000-09, men regelverket tar også hensyn til at andelen hogstmoden skog vil øke i noen land, slik som er tilfellet i Norge.

‐ Vi har en felles enighet i Norge om at vi kan avvirke mer skog her til lands og at vi har store uutnyttede ressurser, sier Ola Elvestuen.

Elvestuen var denne uken i Brüssel i et møte med EUs klimakommissær Miguel Areas Canete, og han sier til Skog at det er ingen grunn til bekymring for at EUs klimaregelverk skal begrense avvirkningen i Norge.

– Det er ingenting i regelverket som sier at det norske stortinget eller regjeringen ikke skal ha frihet til å avgjøre avvirkningen i Norge. Skogpolitikken skal fortsatt bestemmes av Norge selv, og vi kommer til å få en kompensasjonsordning på plass som etter våre vurderinger vil gi rom for økt avvirkning, sier Elvestuen.

Magasinet Skog har gjort et større intervju om norsk skogpolitikk med Ola Elvestuen. Dette kommer på trykk i Skog nr. 3 – som utgis i mai.