Det blir rom for økt avvirkning

Han sier likevel at de er i gang med å se på regelverket.

– Vi er i gang med en grundig jobb for å se hvilken fleksibilitet vi har for å gi rom for en reell økning i avvirkningen i Norge uten å komme ut med et bokført utslipp fra forvaltet skog, sier Elvestuen.

– Hvordan skal det sikres, ved å kjøpe skogkreditter i andre land?

– Det er det for tidlig å gå inn på, men vi skal føre en politikk som gir rom for økt avvirkning i Norge.

Bakgrunnen for skognæringens bekymring er at Norge nå ønsker en felles gjennomføring med EU for å nå deres klimamål, også i ikke-kvotepliktig sektor. Norge må forholde seg til EUs regelverk for opptak og utslipp av klimagasser fra endret arealbruk (LULUCF -land use, land use-change and forestry). Dette regelverket vil kunne bety at Norge får bokført et utslipp i avtaleperioden (2021-30) dersom hogsten øker betydelig. Referansebanen skal baseres på opptak og avvirkning i perioden 2000-09, men regelverket tar også hensyn til at andelen hogstmoden skog vil øke i noen land, slik som er tilfellet i Norge.

– Vi har en felles enighet i Norge om at vi kan avvirke mer skog her til lands og at vi har store uutnyttede ressurser, sier Ola Elvestuen.

Elvestuen var denne uken i Brüssel i et møte med EUs klimakommissær Miguel Areas Canete, og han sier til Skog at det er ingen grunn til bekymring for at EUs klimaregelverk skal begrense avvirkningen i Norge.

– Det er ingenting i regelverket som sier at det norske stortinget eller regjeringen ikke skal ha frihet til å avgjøre avvirkningen i Norge. Skogpolitikken skal fortsatt bestemmes av Norge selv, og vi kommer til å få en kompensasjonsordning på plass som etter våre vurderinger vil gi rom for økt avvirkning, sier Elvestuen.