– 2025 ble et rekordår for ungskogpleie, og det viser at skogeierne tar ansvar og investerer i framtidsskogen. Nå må dette følges opp, hvis vi skal realisere potensialet for økt opptak, mer robust skog og mer verdiskaping over tid. Skogeierne kan ikke gjøre dette alene – vi trenger et tydelig spleiselag mellom skogeiere og myndigheter for å sikre at skogen fortsetter å være en sterk bidragsyter for klima, natur og beredskap, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Mer skog i aktiv vekst – mindre risiko i klimaregnskapet

Norges Skogeierforbund har sendt innspill til statsbudsjettet 2027 til finansministeren, landbruks- og matministeren, samferdselsministeren og klima- og miljøministeren. I innspillet peker vi på at norsk skog allerede binder CO₂ tilsvarende om lag en tredjedel av Norges utslipp, men at nettobindingen har gått ned de siste 15 årene, blant annet på grunn av aldrende skog, økt skogdød og for lave investeringer i tidligere tiår.

Miljødirektoratet understreker i sin kunnskapsoppdatering at beslutningene vi tar nå er avgjørende for skogens klimabidrag langt fram i tid, og at det haster å øke innsatsen rundt klimatiltak i skog. Uten et taktskifte kan skog- og arealbrukssektoren på sikt gå fra netto binding til å bli en netto kilde til utslipp.

Derfor ber vi om et løft i virkemidler som øker vekst og robusthet i skogen – samtidig som det legger til rette for mer fornybar biomasse som også kan kutte utslipp i andre sektorer.

Våre viktigste prioriteringer

I innspillet ber vi om økte bevilgninger til:

• økt klimainnsats i eksisterende skog (150 mill. kr), inkludert tiltak som ungskogpleie og forebygging av råteskader,
• planting av skog på nye arealer (50 mill. kr) – et tiltak som er utredet og testet, og som kan gi økt opptak på rundt 2 mill. tonn CO₂ årlig mot slutten av århundret.
• fleralderskogbruk (20 mill. kr) for å støtte omstilling til mer lukket hogst der det er aktuelt,
• skogsveier (100 mill. kr) og bruprogrammet (50 mill. kr) for å sikre moderne og klimaklart transport- og veinett.
• frivillig skogvern (1 mrd. kr), og økt forutsigbarhet i bevilgningene – i dag venter over 2000 skogeiere på avklaring.

I tillegg peker vi på behovet for å styrke rammevilkårene for industriutvikling, og ber regjeringen følge opp innspillene fra Verdikjeden Skog og Tre.

En viktig del av infrastrukturen er også effektive utskipingspunkter. Tømmerkaia i Drammen er et strategisk knutepunkt for eksport og distribusjon av tømmer fra Østlandet. Skal vi sikre konkurransekraft og klimavennlig logistikk, må slike havneløsninger utvikles og gis forutsigbare rammer.

Et spleiselag som Norge allerede har lykkes med før

Volumet i norsk skog har tredoblet seg det siste hundreåret og passert én milliard kubikkmeter, blant annet som følge av omfattende skogplanting etter krigen. Det viser hva et langsiktig samspill mellom næring og myndigheter kan gi. Nå er tiden inne for et nytt skogløft – både for klimaet og for framtidens verdiskaping i hele landet.