På samme måte som dagens motorferdselslov bygger utvalgets forslag på prinsippet om at motorferdsel i utmark skal være forbudt hvis ikke annet følger av bestemmelser i loven. For grunneiere er det tre viktige unntak fra denne hovedregelen, og de gjelder motorferdsel som er nødvendig i forbindelse med:  

• Jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring
• Uthenting av felt vilt av elg, hjort, villsvin og bjørn
• Utkjøring av ved med beltekjøretøy på snødekt mark 

Usikkert knyttet til eiendomsstørrelse

Etter skattereformen i 2017 kan skogeiendommer som retningsgivende har mindre enn 200 m³ i nyttbar tilvekst defineres som kapitalskogeiere og skattlegges med kapitalskatt.  

Utredningen fra Motorferdsellovutvalget inneholder formuleringer som kan leses som at unntaket for skogbruksnæring knyttes opp mot at skogeieren driver skogbruk som virksomhet i skattemessig forstand. Det vil bety at kapitalskogeiere ikke vurderes å være omfattet av det generelle unntaket for skogbruksnæring.

– Det vil i så fall bety at skogeiere med mindre eiendommer ikke selv kan kjøre ut ved eller tømmer fra egen eiendom på barmark uten særskilt tillatelse. Det er helt urimelig om det er slik at eiendomsstørrelse og skattemessig posisjon skal være avgjørende for om man selv kan gjennomføre hogst og skjøtsel i egen skog. Dette vil Skogeierforbundet følge opp, sier direktør for skogbruk og miljø, Hans Asbjørn Sørlie. 

Åpner for at flere kan kjøre ut ved

Da Stortinget ba regjeringen fremme et forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, var Stortingets utgangspunkt et ønske om mer lokalt selvstyre og mindre byråkrati.

Utvalget har fulgt opp ønsket om mer lokalt selvstyre ved å foreslå at kommunene kan utarbeide forskrifter som åpner for at grunneiere kan kjøre ut ved på barmark og med andre typer transportmidler enn beltekjøretøy, og også for at andre enn grunneieren kan kjøre ut ved fra skogen. Dette vil det eventuelt være opp til kommunene å følge opp.

Gjør det ikke enklere å drive gårdsturisme

Det har over tid vært et klart politisk ønske om å legge til rette for utvikling av landbruksbasert næring gjennom blant annet distriktsmeldinger og Landbruk Pluss. Skogeierforbundet og Norskog har ønsket en forenkling av regelverket og mer tilrettelegging for grunneiere som ønsker å utvikle landbruksbasert utmarksnæring og turisme.  

– Dette har ikke utvalget fulgt opp. Når utvalget eksempelvis kun legger opp til å videreføre at det kan gis tillatelse til nødvendig motorferdsel for 2-4 år av gangen gir ikke dette forutsigbarheten som trengs for å investere i landbruksbasert utmarksnæring og turisme, sier Sørlie.