– Vi tar mange flere hensyn enn det folk flest tror. Det legges blant annet granbar under de store maskinene for å unngå dype hjulspor, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

– Greiner og kvister som havner i grøfter eller på stier, skal ryddes bort når hogsten er over.

Så å si hele det norske skogbruket har forpliktet seg til å følge et sett med regler som skal sikre at skogen drives på en bærekraftig måte. Norsk PEFC Skogstandard inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Ett av punktene handler om kjøreskader.

– Hjulspor som fører til vannavrenning og erosjon eller skader i stier og løyper, skal utbedres så snart det er praktisk mulig. Enkelte steder kan det imidlertid ta noe tid før dette lar seg gjøre i praksis fordi marka må tørke opp før man sender inn en gravemaskin for å utbedre skadene, sier Skorge.

Mildere vær gir utfordringer

Hvis skogbruk skal drives lønnsomt, er man avhengig av moderne maskiner for å hogge og kjøre ut tømmer. Skogsentreprenørene må ha kontinuerlig drift for å gå i pluss, og industrien krever tilførsel av tømmer hele året. Derfor kan ikke maskinene stå i lengre perioder selv med dårlig vær og føre.

– Mange steder har vi færre skikkelige vintre med barfrost og stabil tele, og det gjør det selvsagt mer krevende. Da blir det ekstra viktig å planlegge godt på forhånd. Ved hjelp av kart som viser hvor det er stor fare for våte områder, kan for eksempel hogstmaskinførere og lassbærere finne ut av hvor det er enklest å krysse bekker og andre fuktige partier.

I områder med mye mark med dårlig bæreevne, og hvor faren for terrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utkjøring av tømmer fortrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark.

Tiden leger sår

Selv om det ser rotete ut etter hogst, har kvisten som legges igjen på flata en viktig funksjon som gjødsel for neste generasjon skogplanter. Allerede etter et par år vil også hogstflata igjen framstå som grønn og frodig.

– Kjøreskader er en utfordring skogbruket tar svært alvorlig. Næringen jobber derfor kontinuerlig sammen med skogforskningen og skogentreprenørene med å redusere skadeomfanget. Vi kan alltid bli bedre, sier Skorge.