Hvorfor sier myndighetene nei når vi skal erstatte plast? - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Hvorfor sier myndighetene nei når vi skal erstatte plast?

Norge vil ha grønn industri og mindre plast. Likevel stopper viktige prosjekter opp i lange prosesser og utredninger. Norges Skogeierforbund og Bellona inviterte derfor til frokostmøte onsdag.

– Vi har alt som skal til for å lykkes med å bygge grønn industri i Norge. Vi har skogen, kraften, kunnskapen, kapitalen, aktører som vil satse og et råstoff som verden trenger mer av, sa Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund i sin appell til de fremmøtte. 

– Norge mangler ikke ambisjoner, men gjennomføringsevne. Forsvinner industrien, forsvinner tømmeret ut av landet, sa Evjen. 

Når utredningene stopper industrien 

Politikere, næringsliv og fagfolk møttes onsdag til frokostmøte på Sentralen i Oslo for å diskutere hvorfor det fortsatt er så vanskelig å få fart på ny, fornybar industri i Norge. 
 
Olaf Brastad i Bellona pekte på Follum-saken som et eksempel på at de sirkulære mulighetene ligger i industrien, ikke i utredningene. 
 
– Til tross for at de gjenbruker en betydelig bygnings- og produksjonsmasse, møter de en forvaltning som ikke har klart å lande saken. Vi kan ikke erstatte plast uten bærekraftige, biologiske verdikjeder. Samfunnet vi lever i nå, har utredningsdiaré og handlingsforstoppelse. Det akademiske nivået har aldri vært høyere, men det praktiske har aldri vært lavere. Det er skremmende og lite tillitvekkende at denne saken på Follum ennå ikke er løst, sa Brastad. 

Bjørn Håvard Evjen i Norges Skogeierforbund og Olaf Brastad fra Bellona representerte de to arrangørene av frokostmøtet.

Venter fortsatt på grønt lys 

Kjell-Arve Kure, tidligere daglig leder i Billerud Viken, tok de fremmøtte gjennom historien til prosjektet. Han fortalte at satsingen kan bli den største investeringen i norsk treforedling på 35 år. 

–Vi skal produsere en spesiell type fiber som brukes i kartong som erstatter plast. Her selger man på karbonavtrykket i hele verdikjeden. Alternativet er å eksportere tømmeret ut av Norge. Da setter vi oss selv i en dårlig konkurransesituasjon. Når man jobber med store utenlandske konsern, har man et vindu. De venter ikke i mange år. Her tok det for lang tid, sa Kure. 

Han advarte også om at dersom fabrikken ikke blir bygd på Follum, kan en tilsvarende fabrikk komme i Sverige eller Finland. 

Kjell-Arve Kure, tidligere daglig leder i Billerud Viken, forteller at de har brukt over 100 millioner kroner på prosessen allerede.

Bunndyr er bremsen 

Miljødirektoratet mener utslippene fra den planlagte trefibermassefabrikken trolig vil forringe den økologiske tilstanden i elvene i området. Det kan være i strid med EUs vanndirektiv. 

Etter et møte med Klima- og miljødepartementet 13. mai mener Kure at det nå bare er spørsmålet om forringelse som gjenstår. 

– Vi er enige om at den økologiske tilstanden lokalt er god nok. Alle parameterne er svært gode, bortsett fra én. Den gjelder bunndyr og står på «god». Det vil ikke bli noen forringelse, sa han. 

Flere må ta ansvar for utslippene 

LO og NHO var også til stede under frokostmøte, ved Frode Engen og Per Anker-Nilssen. 

– Dette er et viktig prosjekt. Vi må få i gang skogindustrien igjen og ta tilbake prosessindustri og videreforedling. Prosjektet vil ikke bare skape arbeidsplasser på Follum, men også ha ringvirkninger i hele distriktet, trakk Engen fram. 

– Industrien og bedriftene rydder opp etter utslippene sine. Det har ikke kommuner og landbruk gjort. Kommunene og bøndene har historiske utslipp det ikke er mulig å stoppe over natten, men det mangler politisk vilje til å presse kommunene. De får 15–20 år på å forbedre seg. Det er en forskjellsbehandling som etter mitt skjønn er urimelig, sa Anker-Nilssen før han fortsatte: 

– Kan man i samarbeid med kommunene sørge for at de andre utslippene går ned, vil det være plass til det marginale utslippet dette prosjektet har. Ser man på tallene, er det nesten uhørt. Hver gang det regner for mye, renner det over både her og der. Slike ting kan man gjøre noe med. 

Per Anker-Nilssen fra NHO og Frode Engen i LO snakket blant annet om arbeidsplasser og hvilke ringvirkninger en fabrikk på Follum har på distriktet.

Politisk vilje 

André Nerheim ledet debatten mellom stortingsrepresentant Trond Giske (Ap), statssekretær i Klima- og miljødepartementet Kristoffer A. Hansen (Ap), stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) og stortingsrepresentant Morgan Langfeldt (Frp)  

– Er tømmertransporten til Sverige og miljøutslippene fra den med i beregningene? Fordelene med dette prosjektet er enorme. At man kan bruke halvannet år på å finne løsninger, kan jeg ikke begripe, sa Langfeldt (Frp) 

– Skal industrien få tilgang til kapital, må den ha tillit og troverdighet. Det får man gjennom rask saksbehandling. Det er sikkert gode grunner til at det tar tid, men når det går fire år, bør myndighetene faktisk fortelle hvorfor det har tatt så lang tid, sa Erlend Larsen (H). 

– Jeg har veldig stor respekt for norsk embetsverk. Jeg vet at de både er kunnskapsrike og ærekjære. Det som kjennetegner nesten ethvert byråkrati, er at den største frykten er frykten for å gjøre feil. Hvis en saksbehandler har gitt en tillatelse som senere blir underkjent av ESA, vil det være karrierestopp. Da trenger man politisk handlekraft som skjærer gjennom. Man må sette seg ned og finne løsninger sammen for at prosjektet kan realiseres. Her skulle det kanskje skjedd for lenge siden. Man må inn tidlig i prosessen, sa Trond Giske (Ap). 

– Jeg opplever at vi er inne i et godt spor. Det er et tydelig mål for regjeringen å få gjennomført dette prosjektet. Vi skal lykkes på Follum, men vi må også sørge for at det er forutsigbare rammebetingelser for å få enda mer av denne typen industri i Norge, sa statssekretær Kristoffer André Hansen (Ap).

Mulig å få til i Norge 

Erlend Larsen var opptatt av at norsk tømmer skal foredles i Norge. 

– Vi sender 17 000 lastebiler med tømmer ut av Norge. Tømmer som kunne vært foredlet i Norge. Det er å gi bort penger til svenskene, kommenterte Larsen. 

– Se på Borregaard, det går så det griner. Ny teknologi, moderne produksjonsprosesser og store overskudd. Det er mulig å få det til i Norge. Da må i hvert fall de byråkratiske elementene være så forutsigbare og effektive som mulig, sa Giske. 

Langfeldt reagerte på de mange rundene med utredninger man må gjennom for å sette i gang prosjekter. 

– Det er utredningsplikt i alle saker. Der finner man bare det som ikke er greit. Jeg mener at det i utredningene også bør stå hva som er greit. Hva kan vi gjøre? Hvilke tiltak skal til? Det vil hjelpe å få beskjed om hva som er mulig, ikke bare hva som ikke er mulig. Dette gjennomsyrer systemet, helt fra spørsmål om man kan bygge en ny garasje til bygging av nye fabrikker, sa han.

– Vi prøver å bruke handlingsrommet vårt så mye som mulig. Konsekvensen av å ikke følge regelverket Stortinget har pålagt oss, er at industrien får vedtakene sine underkjent. Det ville vært en krise dersom man ikke kunne stole på at myndighetene har gjort jobben skikkelig, sa statssekretær Kristoffer André Hansen. 

Styreleder i Viken Skog Olav Breivik. Her i prat med Kristoffer André Hansen (Ap).

Styreleder i Viken Skog var godt fornøyd med frokostmøtet. 

– Det kom ikke så mye nytt, men jeg føler når vi, NHO og LO står sammen, og at vi kan dokumentere det vi kan, så må jo dette gå bra. Jeg har fortsatt troa på fabrikkprosjektet, sier Olav Breivik.