Klimanytten av skogbruk har blitt debattert mye de siste årene. Det har særlig blitt rettet søkelys på mengden CO₂ som slippes ut fra jorda etter hogst. Noe det finnes få studier på fra Norden.

Omfattende svensk forskning

Det siste året har det imidlertid kommet flere spennende forskningsresultater fra Sverige. Forskere fra det svenske landbruksuniversitetet, SLU, publiserte nylig en studie på karbonbalansen i forvaltet skog i Nord-Sverige i forskningstidsskriftet Global Change Biology.

I studien har de samlet data for skogproduksjon og CO₂-strømmer fra 50 ulike skogbestand over en periode på tre år. Skogen i området drives etter bestandsskogbrukets prinsipper med bruk av åpne hogster (flatehogst og frøtrestillingshogst) og påfølgende planting eller naturlig spredning av frø. Bestandene, som ligger spredt i et 68 km² stort skoglandskap i Svartbergets forsøkspark i Vindeln, har et stort spenn i alder (5-211 år). Forskerne har dermed kunnet bestemme karbonbalansen for bestandene og for skoglandskapet som helhet.

Går i null etter 10 år

Gjennom fotosyntesen bidrar trær og annen vegetasjon til at skogen binder og lagrer CO_2, både i biomassen og i jorda. Når trærne hogges, opphører CO₂-opptaket. Samtidig frigjøres deler av karbonet som har vært lagret i jorda og slippes ut igjen i atmosfæren som CO₂.

Resultatene fra denne studien viser at skogen allerede 10 år etter hogst går i null, altså at utslipp og opptak er like stort. Etter om lag 20 år har den nye skogen vokst så mye at den har bundet inn igjen det karbontapet som skjedde etter hogsten.

Selv om studien mangler data fra nyhogde flater, sier forskerne at det er lite som tyder på langvarige utslipp av jordkarbon etter hogst.

– Vi kan ikke se spor etter det som er blitt kalt en CO₂-bombe etter en hogst, sier professor og hovedforfatter Matthias Peichl i en sak på SLUs nettside.

Dette støtter resultatene fra en lignende studie fra Linnéunviersitetet, som fant at granskog i Midt- og Sør-Sverige fungerer som netto karbonbinder 8-13 år etter hogst.

Hvor mye skogen vokser har stor betydning

Resultatene viser at utslippet fra jord og planterester holder seg ganske stabilt både i ung og gammel skog.

– Vi konkluderer med at det er veksten av trærne – ikke utslippet fra jorda – som bestemmer skogens karbonopptak i disse skoglandskapene. Jo mer skogen vokser, jo mer karbondioksid lagres. Det er hvordan vi forvalter den voksende skogen som påvirker karbonbalansen, sier Matthias Peichl.

Resultatene fra studien viser at skogbruk som optimaliserer biomasseproduksjon trolig vil utkonkurrere alternative forvaltningsstrategier med lavere tilvekst når det gjelder CO₂-binding. Dette er i tråd med resultatene i en større synteserapport på klimanytte i boreal skog publisert tidligere i år.

Gress og urter viktig for raskt opptak i starten

At skogen som helhet raskt går over til å bli en netto CO₂-binder igjen, skyldes blant annet at bakkevegetasjon som gress og urter etablerer seg på flatene like etter hogst. Etter hvert tar den nye generasjonen trær over hoveddelen av karbonbindingen og sørger for stadig økende karbonbinding i mange tiår.

De undersøkte bestandene i studien viste at vekst og CO₂-binding holdt seg på et ganske høyt nivå også i de eldste bestandene, blant annet grunnet lav dødelighet. Forskerne konkluderer med at forlenget omløpstid vil være fordelaktig for å optimalisere karbonbinding og klimaeffekt av skogbruk i de boreale delene av Fennoskandia (Sverige, Finland, Norge og deler av Russland) hvor det er liten risiko for storskala forstyrrelser.

Resultatene er delvis overførbare til norsk skog

Undersøkelser av karbonutslipp fra skogsjord i land utenfor Norge lar seg ikke direkte overføre hit. Jordforskning er dyrt og komplisert. Det finnes en rekke påvirkningsfaktorer, og det er stor variasjon i jordforhold fra sted til sted. Noe som gjør at forskning fra andre land og regioner er mindre overførbare enn mye annen skogforskning.

Selv om resultatene fra denne studien viser en klar trend, var det store variasjoner i resultatene mellom ulike skogbestand med samme alder. Forskerne peker derfor på at man må være forsiktige med å skalere opp lokale resultater til regionalt nivå da det kan føre til skjeve konklusjoner.

– Resultatene fra denne studien er spennende fordi de kommer fra en type skog vi også har mye av i Norge. Samtidig kan vi ikke si at all skog oppfører seg slik. Studien er likevel et viktig skritt videre på veien for å forstå karbonbalansen i skogen bedre, sier Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund

Klimanytte er mer enn opptak og utslipp

Det er imidlertid ikke bare opptak og utslipp fra skogen som har betydning for hvor stor klimanytte skogen gir. I tillegg kommer klimaeffekten ved at treprodukter kan erstatte fossilbaserte produkter.

FNs klimapanel peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som et viktig klimatiltak.

– Det betyr ikke at vi skal bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en viktig del av en grønn omstilling, sier Aarø.