Losby-saken i Østmarka har skapt mye uro, både lokalt og i skognæringen. Det er lett å få inntrykk av at Sivilombudets uttalelse betyr at prosjektet er dødt. Det er ikke riktig.

Sivilombudet har bedt Statsforvalteren om å se på saken på nytt. Samtidig er det flere ting i uttalelsen som er viktige å få fram, og som betyr noe langt utover Losby.

Det første er at Sivilombudet ikke har kritisert Statsforvalteren for å ha gitt tillatelse uten å ta stilling til spørsmålet om reguleringsplan. Det er et viktig punkt, fordi det viser at saken ikke stopper der.

Det andre, og kanskje viktigste, er at kommunen i sin behandling må legge vekt på om de landbruksressursene veien har betydning for, faktisk kan brukes på en rasjonell og økonomisk forsvarlig måte. I Losby-saken mener mange i skognæringen at dette hensynet ble tatt altfor lett på.

For skogeierne er dette helt sentralt. En skogsbilvei er ikke et mål i seg selv. Den er et verktøy for å kunne bruke ressursene på eiendommen på en forsvarlig og lønnsom måte, og for å få til drift som er tryggere, mer effektiv og bedre tilpasset et klima i endring.

– Sivilombudets uttalelse betyr ikke at veien er avvist. Det betyr at saken må behandles på nytt, og at det må gjøres med et bedre og bredere grunnlag enn før. Det er avgjørende at forvaltningen bygger sine vurderinger på riktig lovforståelse og på de hensynene som faktisk skal veie tungt i slike saker, sier administrerende direktør Bjørn Håvard Evjen i Norges Skogeierforbund.

Losby Bruk søkte om skogsbilvei i Østmarka i 2022. Veien var blant annet begrunnet med behovet for å sikre skogsdriften i et område der tradisjonelle transportløsninger over is og myr er blitt mindre pålitelige. Kommunedirektøren innstilte opprinnelig på ja, men kommunestyret sa nei. Statsforvalteren omgjorde avslaget og ga tillatelse. Nå må saken behandles på nytt etter Sivilombudets uttalelse.

Her står to hensyn mot hverandre. På den ene siden står det lokale selvstyret. På den andre siden står rettssikkerheten for grunneieren. I Losby-saken har Statsforvalteren representert det siste hensynet, nemlig at vedtak må bygge på relevant lovverk og en saklig vurdering av hva veien betyr for bruk av skogressursene.

– Lokalt selvstyre er viktig. Men det kan ikke bety at vurderingene blir løse, eller at hensyn som lovverket sier skal tas med, skyves til side. Når skogeiere søker om tiltak som er nødvendige for å kunne bruke egne ressurser på en rasjonell måte, må de kunne forvente en grundig og rettferdig behandling, sier Evjen.

Losby-saken er derfor ikke bare en lokal konflikt om én vei. Den berører et større spørsmål som mange skogeiere kjenner på: Kan de stole på at søknader om nødvendig infrastruktur blir behandlet på en forutsigbar og faglig ryddig måte? Det er dette som gjør saken viktig.

Skognæringen trenger at kravene er tydelige, og at vedtak bygger på det regelverket som faktisk gjelder. Når det blir uklart hva som skal vektlegges, og når saker drar ut i tid, eller må gå flere runder, skaper det usikkerhet både for skogeierne og for forvaltningen.

– Nå er det viktig at Statsforvalteren bruker handlingsrommet sitt og behandler saken på nytt. Vi mener det bør være fullt mulig å lande denne saken med en bedre begrunnelse enn sist, uten at det skapes enda større usikkerhet for fremtidige skogsbilveier, avslutter Evjen.