– Når vi hogger trær, blir skogen annerledes. Det sier seg selv. Lysforholdene endres, nye planter får plass, og livet i skogen tilpasser og utvikler seg over tid, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk  og miljø i Norges Skogeierforbund.

Hva EcoForest undersøker

Onsdag blir resultatene fra EcoForest-prosjektet lagt frem. Prosjektet ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og har som mål å undersøke langtidseffekter av flatehogst på biologisk mangfold, karbonlagring og økologiske prosesser i granskog. Dette gjøres ved å sammenlikne tidligere flatehogde granskoger med naturskoger som ikke har vært flatehogd etter 1940.

– Studien bidrar med verdifull kunnskap om hvilke forskjeller det er mellom flatehogd skog og skog som over lang tid ikke har vært påvirket av mennesker. Samtidig er det viktig å være tydelig på at studien for eksempel ikke sammenlikner flatehogst med andre hogstformer, som lukket hogst. Resultatene gir derfor viktig innsikt, men må ses i sammenheng med annen forskning og kunnskap når fremtidens skogbruk skal utformes, sier Sørlie.

Det avgjørende spørsmålet er ikke om skogen endres, men hvordan vi forstår disse endringene og hvordan kunnskapen brukes i forvaltningen av skogen videre.

Foreløpige resultater fra NIBIO viser at 27-35 prosent av skogen i Norge har vært flatehogd, og store deler av skogen faller derfor inn under ulike definisjoner av naturskog.  

– Det er viktig å verne en representativ del av naturskogen, der er vi godt på vei, men det kan ikke være alternativet for all naturskog. Skal vi produsere fremtidens fornybare produkter, må vi ha en forvaltning som gir rom for å velge mellom ulike måter å drive skog på, sier han.

Endring i biologisk mangfold, ikke bare tap

EcoForest viser at artssammensetningen i flatehogd skog er annerledes enn i naturskog, også flere tiår etter hogst. Arter knyttet til gamle trær, grov død ved og senere faser i skogutviklingen forekommer en del oftere i naturskog.

Samtidig viser studien at det samlede antallet arter av planter, biller og sopp er relativt likt mellom skogtypene. Det skjer altså en utskifting i hvilke arter som dominerer, snarere enn et generelt tap av artsmangfold.

– Biologisk mangfold er ikke statisk. Det er i kontinuerlig utvikling. Samlet sett må vi derfor sikre at skogene har et mangfold av leveområder over tid. Her er overvåkingen av skogen i Landsskogtakseringen et uvurderlig verktøy som gjør at vi, om nødvendig, kan skifte kurs, sier Hans Asbjørn Sørlie.

–  Nettopp denne forståelsen er en viktig del av grunnlaget for skogbrukets miljøarbeid. For kunnskap om hvilke livsmiljøer som er spesielt viktige for rødlistede arter, gjør at vi vet hvilke miljøhensyn vi bør ta i forbindelse med hogst, legger han til.

Skogbruket har satt av mer enn 75 000 slike viktige livsmiljøer i nøkkelbiotoper. Ved hogst tas det mange hensyn blant annet ved å sette igjen kantsoner, livsløpstrær og døde trær. Det er ikke hensyn som ble tatt på 50-tallet når skogen i prosjektet ble hogd og plantet. I tillegg bidrar norske skogeiere til å verne større områder med biologisk viktig skog gjennom frivillig skogvern. 

–  Disse tiltakene har bidratt til vesentlig forbedring i den økologiske tilstanden i skogen, og vi mener det er riktig å gjøre mer av det vi vet virker, sier Sørlie.

Skog i ulik alder gir ulike uttrykk

Et sentralt metodisk forhold i EcoForest er aldersforskjellen mellom skogene som sammenliknes. Den tidligere flatehogde skogen i studien er i hovedsak mellom 40 og 80 år gammel. Naturskogene er betydelig eldre og har hatt langt lengre tid til å utvikle strukturell variasjon, grove trær og ulike typer død ved.

Deler av forskjellene som dokumenteres, handler derfor også om hvilket utviklingsstadium skogen befinner seg i.

– Skog som har fått utvikle seg i mer enn 80 år vil naturlig se annerledes ut enn skog midt i omløpet. Det er ikke overraskende, og heller ikke et argument mot aktiv drift, sier han.

Ulik fordeling av karbon

EcoForest viser at det totale karbonlageret i flatehogd skog og naturskog er relativt likt. Forskjellen ligger i hvor karbonet er lagret, ikke i hvor mye.

I tidligere flatehogd skog er en større andel av karbonet bundet i levende trær i aktiv vekst. I naturskog er mer karbon lagret i jord og død ved. Studien finner ingen klar nettoforskjell i karbonutveksling fra skogbunnen mellom de to skogtypene.

– Klimaeffekten av skog kan ikke vurderes i et øyeblikksbilde. Den må ses over hele skogens livsløp, fra vekst i skogen til treprodukter som erstatter fossile ressurser, og der karbonet blir værende lagret lenge, sier Sørlie.

Kunnskap som styrker helheten i skogforvaltningen

EcoForest-prosjektet er et viktig bidrag til å øke forståelsen for hvordan skogbruk påvirker karbon og naturmangfold. Sammen med annen forskning er dette med på å styrke grunnlaget for en skogforvaltning der produksjon, naturhensyn og klimaeffekter ses i sammenheng.

– Fremtidens fornybare samfunn vil være helt avhengige av produktene vi får fra skogen. Mer kunnskap gjør oss bedre rustet til å forvalte skogen på en ansvarlig måte, til beste for både naturen, klimaet og samfunnet, avslutter Sørlie.