Vi tok en prat med den nye toppsjefen om hvem han er, hvorfor han har sagt ja til jobben, hvordan han ser på balansen mellom bruk og vern – og hva han vil prioritere de første månedene i Norges Skogeierforbund.

For de som ikke kjenner deg – hvem er Bjørn Håvard Evjen?

– Jeg er 57 år, ganske aktiv av meg, veldig positiv og ganske strukturert. Har bakgrunn fra mye idrett i mange ulike grener, og den interessen har jeg tatt med meg videre i livet. Liker fortsatt å være mye ute i naturen med ulike aktiviteter. Det gir både energi og overskudd i hverdagen.

Du kommer fra NIBIO og har vært divisjonsdirektør for skog og utmark. Hva tar du med deg derfra inn i denne jobben?

– Bakgrunnen fra forskningen har gitt innsikt i hvordan beslutningsprosessene foregår. Over tid vil troverdigheten til en næring eller aktør styrkes om man bygger argumentene på kunnskap. I dagens mediebilde har forskning og kunnskap mistet litt gjennomslag, men jeg er overbevist om at kunnskap vil ha gjennomslag over tid. Også er det Skogeierforbundets rolle å bruke kunnskapen og utforme en næringspolitikk som ivaretar produksjon og skogeierinteressene samtidig som vi også tar vare på miljø og samfunnsinteressene

Hva var det ved Norges Skogeierforbund som gjorde at du takket ja til å bli administrerende direktør?

– Forvaltningen av arealene i Norge er viktig for både verdiskaping og naturverdier. Skogeierforbundet har en sentral rolle i å sikre grunneiernes rett og muligheter til å skape verdier, og samtidig bidra med andre type økosystemtjenester fra de samme arealene. Jeg ser også fram til samarbeidet med skogeiersamvirkene og de andre aktørene i skogbruket. Skogbruket bidrar med veldig mange tjenester som blir tatt for gitt, og de er ofte et resultat av den næringsaktiviteten som pågår i skogen.

Du har også en historie i Skogeierforbundet fra før – ti år som rådgiver på 2000-tallet. Hvordan er det å komme «hjem» igjen?

– Jeg kjenner jo næringen godt etter å ha jobbet i den i mange år. Det har skjedd mye på 13 år siden sist jeg var i Skogeierforbundet, og jeg er veldig oppmerksom på at jeg ikke kommer tilbake til det samme. Alt har utviklet seg og forbundet har fulgt med i utviklingen. Samtidig er det jo mange av de samme aktørene og problemstillingene som er på agendaen, og det kan gi en litt flying start i stillingen.

Skogen er midt i klima-, natur- og energidebatten. Hvordan ser du på skogens rolle i de store samfunnsspørsmålene nå?

– Skogen har fortsatt en stor rolle i disse spørsmålene. I tillegg tenker jeg at skogbruket også må synliggjøre alle de andre godene som skogen og skogeierne bidrar med. Stier, skiløyper, vannforvaltning, sopp, bær og opplevelser er leveranser som brukerne pr i dag får gratis. Likevel er det viktig å synliggjøre at skogeier bidrar til at dette er tilgjengelig for de som ønsker å bruke skog og utmark.

Balansen mellom bruk og vern skaper mye debatt. Hva er et «bærekraftig skogbruk» for deg?

– For meg handler bærekraftig skogbruk om å utnytte skogarealenes produksjonsevne samtidig som miljøhensyn ivaretas. Diskusjon om bruk eller vern er en avsporing av debatten. Noe skog skal vernes og resten av arealene bør produsere bærekraftig råstoff. Det vil si at vi tilpasser treslag, skogbehandling og hogstmetoder slik at vi optimaliserer produksjon under de rammebetingelsene som gjelder. Vi må hele tiden huske på at hvis ikke vi produserer biomasse må den importeres fra utlandet, eller vi må bruke mer fossile ressurser. Vern av skog har også konsekvenser, nettopp fordi skogen da blir stående urørt.

Hva er de tre viktigste sakene du vil ta tak i det første året som leder for Skogeierforbundet?

– Jeg skal nok bruke litt tid med medarbeidere i Skogeierforbundet og skogsamvirkene før det kommer en programerklæring på satsingsområdene. Det er mange viktige saker som kommer de neste par årene, og Skogeierforbundet skal være en sentral og viktig stemme i disse diskusjonene.

Hva vil du si til skogeierne når du starter i jobben?

– Skogeierne sitter på en fantastisk ressurs som det er deres plikt å følge opp. Foryngelse, ungskogpleie, verdiskaping og miljøhensyn må tas på alvor. Sørg for at dere følger opp på alle disse punktene. Da vil dere ha en attraktiv skog med tømmer og verdier som vil bli mer og mer etterspurt i framtiden.

Når du ser fem-ti år frem i tid, hva håper du at politikere og folk flest skal forbinde med norsk skogbruk?

– Jeg håper de forbinder norsk skogbruk og skogeiere med ansvar, langsiktighet og fremtidsrettede investeringer i skogen. At skogeierne har tatt grep for å bygge fremtidsskogen, at vi har fått på plass mer norsk treforedlende industri og at det er en bredere forståelse i samfunnet for at skogbruk er en viktig bidragsyter i en grønn omstilling. Det betyr ikke at alle nødvendigvis er enige i alt, men at både politikerne og folk flest ser og forstår hvilke muligheter som ligger i skogen.

Har du en ‘fun fact’ om deg selv som ikke står i CV’n din?

– Jeg har nesten alle Donald Duck-blader fra jeg var syv år gammel.