Det er spesielt to punkter i forslaget som skaper usikkerhet: Regjeringen vil skjerpe kravet til hva som er nødvendig næringskjøring i utmark. Samtidig foreslås det å ta inn en aktsomhetsplikt for naturmangfold, uten at det går tydelig fram hvordan dette skal forstås i praktisk drift.

– For skogbruket, som er en langsiktig og stedbunden næring, er forutsigbare rammevilkår avgjørende. Slik lovforslaget nå er formulert, blir det vanskelig for både skogeiere og entreprenører å vite hva som er lovlig og hva som er tilstrekkelig aktsomt i praktisk drift. Dette har vi vektlagt i vårt innspill til Stortingets energi- og miljøkomité, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

Lovforslaget kan også gi ulik praktisering.

– Når loven åpner for omfattende skjønnsvurderinger, øker risikoen for ulik behandling mellom kommuner, saksbehandlere og kontrollinstanser. Det skaper usikkerhet både for skogeierne, entreprenørene, de som skal planlegge arbeid i skogen, men også for forvaltningen, sier Sørlie.

Skogbruk må ses i sammenheng

Skogbruk er avhengig av god logistikk, maskiner og drift gjennom hele året for å sikre lønnsomhet og jevn råstofftilgang til industrien. Skogeierforbundet frykter at lovforslaget legger opp til at enkeltturer vurderes isolert, i stedet for å se driften i sammenheng.

– Skogbruk er en helårs utendørsnæring. Vær, terreng og sesongvariasjoner gjør at drift må vurderes samlet som system, ikke transport for transport, sier Sørlie.

– I ettertid vil det nesten alltid være mulig å vise til andre løsninger, men de er ofte lite realistiske eller svært ressurskrevende, legger han til.

Gjelder også småskala skogbruk

Dette handler ikke bare om de store driftene. Mange skogeiere driver også i mindre skala, med motorsag, traktor, ATV eller snøscooter for å få ut tømmer eller ved som næring. Også denne delen av skogbruket trenger klare og praktiske regler.

– De som stiller spørsmål ved nødvendigheten av slik kjøring, må også kunne svare på hva alternativet er. Hvis lovteksten gir stort rom for skjønn, kan vanlige skogeiere bli rammet tilfeldig, sier han.

Ber om tydeligere avklaringer

Et sentralt punkt i vårt høringsinnspill er den foreslåtte aktsomhetsplikten knyttet til naturmangfold. Skogbruket er allerede underlagt omfattende miljøkrav gjennom både lovverk og sertifiseringsordninger, og næringen har systemer for å ta hensyn til miljøverdier i praktisk drift.

Derfor ber vi om tydeligere avklaringer i lovtekst eller forarbeider.

– Det må tydeliggjøres at ordinær, faglig forsvarlig motorferdsel etter vanlig praksis i jord- og skogbruk anses som tillatt og i samsvar med aktsomhetsplikten og nødvendighetskriteriet, sier Sørlie.

Vil ha bedre vilkår for annen utmarksnæring

Vi mener også at lovforslaget i for liten grad legger til rette for landbruksbasert utmarksturisme og annen næringsutvikling i distriktene.

Særlig reagerer vi på at dispensasjoner for denne typen næringskjøring bare varer i fire år. I tillegg åpner lovforslaget for at kommunene kan ta saksbehandlingsgebyr. Det gjør det vanskeligere å satse på næringsutvikling i utmarka.

– Vi mener slik kjøring i utgangspunktet bør omfattes av landbruksunntaket. Hvis ikke, må tillatelsene kunne gis for minst ti år og være gebyrfrie, sier han.

Inneholder også positive elementer

Lovforslaget bidrar til en opprydding av regelverket.

– Det er positivt at motorferdsel i landbruksøyemed fortsatt skal ha et generelt unntak i loven. Det er også bra at regjeringen har lyttet til næringens innspill om at skogbruk er næring, uavhengig av om skogeier leverer næringsoppgave eller er fritatt fra det etter de nye skattereglene for skogbruket, understreker Sørlie.