Det har lenge vært mye debatt og mange bastante påstander om flatehogst i Norge. Nå har NIBIO lagt fram den første nasjonale rapporten som gir et samlet bilde av omfanget etter flatehogst ble tatt i bruk rundt 1940. Den viser at mellom 27 og 35 prosent av dagens totale skogareal i Norge er flatehogd etter krigen. Ser vi bare på produktiv skog, er andelen høyere: 38 til 46 prosent.  

Det mest interessante er ikke bare hvor mye som er flatehogd, men hvor det har skjedd. Rapporten viser store forskjeller mellom landsdeler, bonitet og treslag. Det er i den mest produktive skogen omfanget er størst. På høy bonitet er mellom 79 og 88 prosent av granskogen og 80 og 90 prosent av furuskogen flatehogd. I lauvskog på lav bonitet er andelen langt lavere, 9 til 19 prosent. 

NIBIO peker på at store deler av norsk skog tidligere var glissen og med lav produksjon, blant annet som følge av bruk av lukkede hogstformer som dimensjonshogster og plukkhogster, manglende foryngelse og høyt beitepress.  

Omleggingen til bestandsskogbruket med flatehogst og påfølgende planting etter krigen, kom som en direkte konsekvens av det utarmede skogen. Omleggingen har sammen med planting av skog på nye arealer ført til at tømmerressursen er mer enn tredoblet på 100 år. Det har i same periode gitt oss et stort netto opptak av CO_2.

Størst omfang på Østlandet 

Østlandet skiller seg tydelig ut. Her er mellom 52 og 58 prosent av den produktive skogen flatehogd etter 1940. I lavereliggende områder under 600 meter over havet er andelen høyere, 64 til 69 prosent. Det henger sammen med at dette er skog med høyere bonitet, bedre tilgjengelighet og mer skogbruksaktivitet enn i høyereliggende og mindre produktive områder. 

I resten av landet er andelene lavere. I Midt-Norge er 36 til 43 prosent av den produktive skogen flatehogd. På Sør- og Vestlandet er tallet 25 til 34 prosent, mens Nord-Norge ligger lavest, med 11 til 31 prosent. NIBIO peker samtidig på at store lauvskogarealer med lav bonitet og lite moderne skogbruksaktivitet trekker snittet ned, særlig i nord. 

– I debatten brukes ord som at «vi må redde den siste rest av ikke-flatehogd gammelskog». Rapporten viser at selv for landsdelen med det mest aktive skogbruket, utgjør skog som er flatehogd kun drøyt halvparten av den produktive skogen. Både miljøtiltak som vern av skog, bevaring av nøkkelbiotoper, spesielle regler for hogst i fjellskogen og andre flerbrukshensyn har bidratt til dette. Samtidig eies skogen av mer en 120 000 skogeiere med forskjellige mål for forvaltning av skogen. Det gjør at vi har en variert skog med rom for både næring og naturmangfold, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund. 

Store forskjeller i norsk skog 

Rapporten viser at det blir feil å snakke om «norsk skog» som om alt er likt overalt. Skog med høy produksjonsevne i lavereliggende strøk på Østlandet har en helt annen hogsthistorie enn lavproduktiv lauvskog i fjellskog eller i Nord-Norge. 

Det er også en viktig nyanse i naturskogdebatten. En tidligere NIBIO-rapport har anslått at rundt 30 prosent av den produktive skogen i Norge kan beskrives som naturskog. Fraværet av flatehogst har blitt brukt som en viktig parameter i beregningen av naturskog i Norge, og dermed har enkelte trukket slutningen at resten av skogarealet (70 prosent) er flatehogd.  

Den nye rapporten viser imidlertid hvorfor dette blir feil, NIBIO understreker selv at det ville være misvisende. Noe skog er påvirket av andre inngrep, som selektiv hogst og tynning. Andre arealer er unge av helt andre grunner, som naturlige forstyrrelser eller gjengroing på tidligere åpne arealer. Det gjør bildet mer sammensatt – og også mer interessant. 

En annen rapport fra NIBIO viser at en større omlegging til lukket hogst vil kreve at det drives skogbruk på større areal og at dette vil gi mindre areal med gammel skog og naturskog.  

– At vi har en så stor andel naturskog i Norge, skyldes i stor grad at vi gikk over til flatehogst. Det innebærer mer intensiv produksjon av tømmer på noen arealer, mens store arealer som tidligere var drevet med ulike former for lukket hogst har fått stå i fred og utviklet seg til å bli naturskog. Vi har en klar ambisjon om å få til mer varierte hogstformer, men lukket hogst passer ikke overalt eller for alle treslag. Skal vi lykkes med å balansere hensynet til verdiskaping, natur og klima vil flatehogst utgjøre en viktig del av fremtidens skogbruk, sier Sørlie. 

Tidligere flatehogd skog er ikke en ørken for artene 

I prosjektet Ecoforest har man forsket på forskjeller og likheter mellom tidligere flatehogd skog og naturskog. Resultatene derifra viser at artssammensetningen i flatehogd skog er annerledes enn i naturskog, også flere tiår etter hogst. Arter knyttet til gamle trær, grov død ved og senere faser i skogutviklingen forekommer naturlig nok en del oftere i naturskog. Samtidig viser studien at det samlede antallet arter av planter, biller og sopp er relativt likt mellom skogtypene.  

– Det skjer altså en utskifting i hvilke arter som dominerer, snarere enn et generelt tap av artsmangfold, sier Sørlie.  

Et bedre grunnlag for naturdebatten 

Det kanskje viktigste med rapporten er derfor at den gjør debatten mer presis. NIBIO har kunnet klassifisere 92 prosent av skogarealet som flatehogd eller ikke flatehogd, basert på Landsskogtakseringens prøveflater og tolkning av flybilder. Den resterende andelen på 8 prosent skal undersøkes nærmere i nye feltregistreringer fram mot 2029. 

Rapporten er heller ikke siste ord i saken. Neste steg blir å se nærmere på hvordan andelen skog som ikke er flatehogd utvikler seg framover, og hvor stor del av framtidig avvirkning som vil være andre gangs flatehogst. Det blir viktige tall i diskusjonen om både naturmangfold, skogstruktur og framtidige hogstformer.  

– Rapporten er viktig fordi den gir oss et mer presist bilde av hvordan skogen faktisk ser ut. Den viser at flatehogst har preget stor del av den mest produktive skogen, men også at norsk skog er langt mer variert enn debatten ofte gir inntrykk av. Det er en viktig påminnelse om at all skog som ikke regnes som naturskog, ikke automatisk er flatehogd, sier Sørlie.