– Til syvende og sist er det et politisk spørsmål hvordan hensynene skal vektes i framtidig skogforvaltning, sier Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har forskere fra NIBIO, NINA og NMBU vurdert hvordan ulike tiltak i skog kan bidra til økt karbonopptak og bedre økologisk tilstand.

Et gjennomgående budskap i rapporten er at flere hensyn i skogen trekker i ulike retninger. Tiltak som gir økt produksjon og høyere karbonopptak kan samtidig redusere den strukturelle variasjonen i skogen, mens tiltak som styrker økologisk tilstand ofte innebærer at mindre areal blir tilgjengelig for skogbruk og produksjon av fornybart råstoff.

– Skogforvaltning handler om å avveie ulike hensyn. Det er ikke overraskende at man kommer til den konklusjonen at det ikke er mulig å finne fram til én forvaltningsstrategi som oppfyller alle mål samtidig, sier Aarø Vatne.

– Hvilke mål som prioriteres er verdivalg, og en del av politikkutformingen for hvordan skogen i Norge skal forvaltes i framtiden.

Produksjonstiltak kan øke opptaket med 100 millioner tonn CO₂

Også denne rapporten viser at produksjonsrettede tiltak som planteforedling, tilfredsstillende foryngelse, riktig treslagsvalg, økt plantetetthet og ungskogpleie er blant tiltakene som gir størst effekt på karbonopptaket i skogen over tid. Tiltakene øker tilveksten og tømmerproduksjonen, og dermed også skogens opptak av CO₂.

Forskerne har beregnet at tiltakene planteforedling, markberedning, tilfredsstillende foryngelse, økt plantetetthet, ungskogpleie og gjødsling samlet kan bidra til å øke opptaket i norsk skog med opp mot 100 millioner tonn CO₂ fram mot 2075. Det tilsvarer et gjennomsnittlig meropptak på om lag 1,85 millioner tonn CO₂ per år.

– Rapporten viser at det er betydelig rom for økt opptak i den norske skogen gjennom målrettede produksjonstiltak. Slike tiltak vil også gi klimaeffekt i andre sektorer, fordi de bidrar til økt produksjon av fornybart råstoff som kan brukes i produkter med høy klimanytte, sier Aarø Vatne.

Ikke direkte sammenlignbart med tidligere beregninger

Effektene i rapporten er beregnet fram til 2075, mens tidligere analyser ofte har brukt 2100 som tidshorisont. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Flere klimatiltak i skog gir dessuten størst effekt sent i omløpet, noe som gjør at deler av klimaeffekten faller utenfor beregningene.

– Det er godt kjent at klimatiltak i skog gir størst effekt over lang tid. Når beregningene stopper i «midt i omløpet», går man glipp av den perioden med høyest opptak, sier Aarø Vatne.

Det er ikke gjort oppdaterte beregninger av enkelte klimatiltak som tidligere er vurdert å kunne gi betydelige klimaeffekter, blant annet råtebekjempelse, grøfterensk og planting av skog på nye arealer.  Forskerne peker blant annet på at kunnskapsgrunnlaget for å tallfeste tiltakene er for svakt.

– Det haster å komme i gang med klimatiltak i skog. Det er uheldig at mangelfull kunnskap brukes som begrunnelse for å unnlate å tallfeste tiltak som tidligere er grundig utredet. Det kan fort bli en sovepute for handling.

Klima og natur trekker ikke alltid i samme retning

Rapporten vurderer også hvordan ulike tiltak påvirker den økologiske tilstanden i skogen. Flere av tiltakene som øker produksjon og karbonopptak kan nemlig redusere den strukturelle variasjonen i skogen, og dermed komme i konflikt med mål om bedre økologisk tilstand.

Forskerne har blant annet vurdert tiltak som:

• økt vern
• mer bevaring av gamle og døde trær
• bredere kantsoner
• økt innslag av lauvskog
• og restaurering av skogområder

– Mange av disse tiltakene jobber næringa allerede aktivt med gjennom frivillig vern, miljøhensyn i skogbruket og sertifiseringskravene næringa følger. Skal slike tiltak trappes opp, betyr det at mindre skog vil være tilgjengelig for skogbruk og verdikjeden basert på fornybart råstoff fra skogen, sier Aarø Vatne.

– Det blir imidlertid ikke drøftet om det er skogeierne eller storsamfunnet som skal ta regninga.

Rapporten peker på økt vern som det mest effektive tiltaket for å bevare og forbedre økologisk tilstand, særlig i naturnær skog og områder med høye naturverdier.

– Skogeierne tilbyr mye areal med høy verneverdi gjennom ordningen frivillig vern av skog.  Framdriften i skogvernet styres først og fremst av bevilgningene til vern over statsbudsjettet, sier Aarø Vatne

Rapporten peker på både synergier og målkonflikter

Rapporten peker på noen tiltak som kan gi positive effekter både for klima og naturmangfold.

Et mer variert treslagsvalg kan bidra til å spre risiko i et endret klima, og samtidig sikre både karbonbinding og levesteder for flere arter.

– Skogeierne må balansere hensynet til tømmerproduksjon med behovet for å bygge robuste skoger for framtida. Det er behov for mer kunnskap om hvilke treslag vi bør satse på hvor, for å tilpasse skogen til et endret klima samtidig som det produseres trevirke det er etterspørsel etter, sier Aarø Vatne.

Rapporten trekker også fram forlenget omløpstid som et tiltak som kan ha positiv effekt både på CO₂-opptak og biologisk mangfold, selv om klimaeffekten er usikker fordi eldre skog har høyere risiko for skader.

I tillegg drøftes økt bruk av lukket hogst. Forskerne peker på at slike hogstformer kan være positive for enkelte arter, men at de samtidig krever større hogstareal dersom hogstvolumet skal opprettholdes. Det kan gi økt press på naturskog.

– Det er økende interesse for lukket hogst blant skogeierne, og næringa jobber med å øke kompetansen på alternative hogstformer for å tilby dette der forholdene ligger til rette for det. Rapporten gir samtidig et tydelig bilde av at en generell overgang til lukket hogst ikke løser alle utfordringer, avslutter Aarø Vatne.