Fra solnedgang til soloppgang – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Fra solnedgang til soloppgang

Styreleder Olav A. Veum anla en positiv tone da han skulle oppsummere Norges Skogeierforbund sin innsats gjennom 2016 og samtidig skue litt inn i krystallkulen både på forbundets og skognæringens vegne, under sin tale til representantskaps årsmøte i dag.
Av: Åsmund Lang
access_time Publisert

Veum tok innledningsvis et tilbakeblikk til 2006, da «grunnvollene i vår næring virkelig begynte å rystes», som han selv uttrykte det. Siden midten av 2000-tallet har det vært en utvikling med flere nedleggelser av store og viktige virksomheter og avdelinger innenfor skogindustrien i Norge.

‐ Ikke bare førte disse nedleggelsene til viktige markedsendringer for omsetningen, særlig av massvirke i Norge. Kanskje vel så viktig opplevde vi samtidig en gradvis svekkelse av næringens omdømme. Vi fikk en gryende politisk oppfatning om at skogsindustrien i Norge var en lite framtidsrettet solnedgangsnæring, som det ikke var grunn til å satse på, sa Veum.

Nå 10-12 år senere, mener Veum vi ser en ny gryende optimisme for skogen og skogindustrien i Norge.

‐ Skogen har blitt en del av de framtidige løsningene, både i klimakampen og i form av det grønne skiftet, sa han. På samme måten som den politiske interessen for næringen falt når skogindustrien var i motbakke, står nå både skogen og skognæringen på terskelen til en ny fase politisk, sa Veum.

Mye av dette, mente Veum, kan man tilbakeføre til den innsatsen både Skogeierforbundet og skogeiersamvirket som helhet har lagt ned i løpet av 2016 og de seneste årene. Han gikk inn på konkrete politiske saker som har vært viktige og prioritert politisk det siste året, og viste stikkordsmessig til en massiv satsing på vei- og samferdsel, den store opptrappingsplanen for bruk av biodrivstoff basert på skogråstoffer i Norge, ulvesaken, og en rekke andre politiske saker som har vært til behandling. Blant disse nevnte han særlig endringer i konsesjonsloven, endringer i skatteregimet og formuesskatten, og statsbudsjettet med blant annet økt bevilgning til skoggjødsling, videreføring av Treprogrammet og Utviklingsfondet for skogbruket, som begge var foreslått nedlagt av regjeringen.

Han kom også inn på Skogmeldingen, som regjeringen la fram for Stortinget i januar 2016.

‐ Vi hadde store forventninger til denne meldingen, som skulle svare på mange av de utfordringene og mulighetene som ble avdekket i SKOG22. Derfor var vi skuffet over regjeringens forslag. Den var uten en klar strategi for å utnytte de mulighetene som ble pekt på både i SKOG22 og i den innledende beskrivelsen i selve meldingen. Vi ga uttrykk for vår kritikk, og fikk mange gjennomslag og mange gode resultater da Skogmeldingen ble behandlet i Stortinget.

‐ Dette er noen av de sakene Skogeierforbundet har jobbet mye med og hvor vi har oppnådd formidable resultater. Mange av disse sakene har vi jobbet i nært felles samarbeid med andelslagene eller hele skogeiersamvirket, og i flere saker også i felleskap med andre organisasjoner og næringsaktører. Vi ser at når vi jobber sammen, da høster vi også de gode resultatene, fastslo Veum.

Etter å ha oppsummert 2016 og de mange gode resultatene, skuet Veum inn i en framtid hvor han ser store muligheter både for skogen, skogeiersamvirket og for hele verdikjeden i skog- og trenæringen.

‐ Vi har nå en situasjon hvor vår næring framstår som en av de viktigste bidragsyterne både til å løse klimakrisen som verden står overfor. Vi er også i ferd med å bli en nøkkelnæring i det grønne skiftet der målet er å skape ny vekst gjennom nye grønne produkter, nye vekstnæringer og nye arbeidsplasser. Dette gir oss formidable muligheter til også å ta en mye viktigere posisjon på den politiske arenaen.

‐ Den største utfordringen vi nå står overfor, er å få bedre rammebetingelser og økt kapital for å få alle de gode intensjonene om ny næringsutvikling over fra ord til handling. Da må vi for det første stå samlet i kampen om disse prioriteringene, og vi må ut og slåss enda hardere for vår næring både mot politikere, og mot andre næringer. Skogbruker er nemlig ingen solnedgangsnæring – vi er tvert imot en soloppgangsnæring, slo han fast.

Veum kom også i sin tale kort inn på de indre organisasjonsendringene som Skogeierforbundet har gjennomført i løpet av 2016, og slo fast at dette arbeidet har bidratt til at man har fått luftet ut en del gammel frustrasjon og motsetninger internt i organisasjonen, slik at forbundet og andelslagene nå står mer samlet og samkjørt både organisatorisk og politisk enn på lenge.

Etter årsmøtet i fjor ble det nedsatt to utvalg, som skulle se på henholdsvis det næringspolitiske prioriteringene og styringsstrukturen/organiseringen av Norges Skogeierforbund. Resultatet av de to utvalgene og de påfølgende debattene, er kort fortalt at Skogeierforbundet og andelslagene har fått en mer omforent næringspolitikk med tydeligere prioriteringer blant annet av arbeidet med grunneierinteressene.

Samtidig har organisasjonsprosessens resultert i en litt endret organisasjons- og møtestruktur mellom de viktigste lederne i andelslagene og ledelsen i Skogeierforbundet. Samtidig blir styret i Skogeierforbundet fra og med i år utvidet med to nye styremedlemmer, som kommer i tillegg til andelslagenes styremedlemmer.

‐ Jeg mener vi har kommet et godt skritt videre siden vi var her i fjor, og at organisasjonen i praksis fungerer godt med seks selvstendige andelslag som alle i hovedsak har hovedfokus på sin tømmeromsetning og sin egen drift. Men, skal vi slå oss til ro med det? Er det godt nok for framtida, spurte Veum, og svarte selv langt på vei «nei» på sitt eget spørsmål. ‐ Jeg tror vi må jobbe enda tettere og bedre sammen, dersom vi skal få økt politisk gjennomslagskraft, og dersom vi skal greie å etablere ny skogindustri i Norge i framtida, slo han fast.

Etter styrelederens tale, gjennomgikk administrerende direktør Erik Lahnstein forbundets jobb litt mer i detalj, mens administrasjonssjef Øyvind Wang gikk gjennom de økonomiske resultatene for 2016 for årsmøtet. Skogeierforbundet (inkludert Skogeierforbundets servicekontor) hadde i fjor driftsinntekter på 34,2 millioner kroner, og driftskostnader på 31,4 millioner kroner. Dette gir et resultat før skatt på 2,7 millioner kroner og et endelig årsresultat i overkant av 2,5 mill. kr.

En av de praktiske endringene i representantskapet, som følger av fjorårets organisasjonsprosess, er at det fra i år ikke gjennomfører en tradisjonell generaldebatt, men det var likevel åpnet for at årsmøtedelegatene kunne kommentere og stille spørsmål.

Gudbrand Gulsvik er nestleder i Viken Skog.

Gudbrand Gulsvik fra Viken Skog var først ute med sine betraktninger. Han var først og fremst opptatt av at alle medlemmer i skogeiersamvirket nå må stå sammen om å trygge den gjenværende skogindustrien i Norge, og viste blant annet til den anstrengte økonomiske situasjonen som Norske Skog-konsernet nå er i.

Den usikre økonomiske situasjonen har blant annet ført til at selskapet til tider har vanskelig for å sikre seg langsiktige kontrakter på tømmerleveranser.

‐ Hvordan opererer vi som samvirke i en slik situasjon, spurte Gulsvik, og fulgte opp: ‐ Skal vi kjøre forbi dem, eller skal vi levere tømmer uansett? Hvem skal eventuelt ta ansvaret for å levere tømmer til dem? Skal det være det største andelslaget, det som ligger nærmest geografisk, eller skal ingen måtte påta seg et slikt ansvar? Samtidig vet vi at det vi gjør, får store konsekvenser for hele næringa. Å ha levende industri her hjemme er viktig både for skogeierne, for sagbrukene og dermed for hele verdikjeden. Det er lettere å ta vare på eksisterende industri enn å etablere ny. Derfor må vi tenke langsiktig, og ikke bare handle etter egne lokale interesser på kort sikt. Men evner vi som samvirke i dag å ta et slikt felles ansvar, eller skal vi handle ut fra hver våre lokale egeninteresser? Jeg mener helt klart at dette er en situasjon som krever samarbeid, god dialog og samarbeid. Når vi står overfor felles utfordringer er det bare felles løsninger som er svaret, sa Gulsvik.

Tårn Sigve Schmidt er nestleder i Vestskog.

Tårn Sigve Schmidt fra Vestskog var nestemann opp på talerstolen. Han var bekymret over at skogbruket på Vestlandet ikke er flinke nok til å plante og drive foryngelse etter hogst. ‐ Dette må alle andelslag naturligvis ta ansvar for i sin direkte kontakt med skogeierne, men jeg håper også forbundet sentralt kan ta tak i dette, ba han.

Rolf Th. Holm er nestleder i Glommen Skog.

Rolf Th. Holm fra Glommen Skog, benyttet anledningen til å rose den interne organisasjonsprosessen som har vært gjennomført i Skogeierforbundet i 2016. Det var jo blant annet Glommen Skog som i fjor ga uttrykk for at de ønsket en høyere prioritering av grunneierspørsmål i Skogeierforbundets næringspolitikk og som ønsket en sterkere profesjonalisering av både administrasjon og styrende organer i Skogeierforbundet.

Ifølge Holm er Glommen Skog nå godt fornøyd med den prosessen som har blitt gjennomført og resultatene av dem. Han varslet samtidig at Glommen Skog fortsatt i framtiden vil holde et høyt fokus på at det jobbes godt med grunneierrettigheter, både i egen organisasjon og i Skogeierforbundet.

Samtidig advarte Holm mot at mange organisasjoner og medier gir befolkningen et inntrykk av at skogeierne ikke er i stand til å forvalte skogen på en god nok måte for samfunnet, og at mange krever stadig mer vern og båndlegging av skogsområder. – Her må vi stå opp og jeg så gjerne at også Skogeierforbundet tar en tydeligere rolle i jobben med å bygge skogen og skogeierne som en positiv merkevare – ikke et problem, sa Holm.

Ole Randin Klokkerengen er styremedlem i Mjøsen Skog.

Sist ut blant de som ønsket å komme med innspill på årsmøtet var Ole Randin Klokkerengen i fra Mjøsen Skog. ‐ Det er to ting jeg savner. Innen 2018 skal alle kommuner i Norge ha registrert sine friluftsområder og foreslå tiltak for å sikre de viktigste av disse. Her må Skogeierforbundet gjøre en jobb og sikre at dette ikke ender i nye krav om båndlegging uten at grunneier kompenseres. Vi må unngå å havne i en slik situasjon som vi opplevde da kravet om naturtypekartlegging ble innført, sa Klokkerengen.

Han var også bekymret over de signalene vi de siste ukene har sett med påstander om at skogbruket ikke tar hensyn til fugler og dyr i yngle- og hekketiden. ‐ Her må vi få opp kunnskap og argumenter som gjør at vi er forberedt på en framtidig diskusjon om dette. Igjen må vi stå opp for å unngå at vi får restriksjoner eller fredningstid mot hogst i yngle- og hekketiden, sa han.

Olav Veum besvarte kort spørsmålene fra salen, og om vi skal oppsummere svarene hans veldig kort, så var han i praksis enig med alle de fire innspillene.