Innfør tidsfrist for dødsbo i landbruket – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Innfør tidsfrist for dødsbo i landbruket

Norges Skogeierforbund ber om at Stortinget setter en tidsfrist for hvor lenge en landbrukseiendom kan være dødsbo, sa Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, på høring i Justiskomiteen i dag. Justiskomiteen behandler nå forslag til ny lov om arv og dødsboskifte.
access_time Publisert

Ressursene blir ikke utnyttet

Dødsbo i landbruket utgjør et problem, understreket Alfsen i høringen.  Eiendommen kan bli liggende brakk, uten at man kan gjøre noe med det. Ressursene blir ikke utnyttet. Bygningsmassen forfaller. Det blir vanskelig å gjennomføre tiltak som hadde vært bra for bygda og storsamfunnet fordi man ikke får tak i arvingene. Det finnes dødsbo der arvingene er 2. generasjon eller 3. generasjon. Det er også eksempler på dødsbo der det ikke lenger finnes noen kjente arvinger.

Landbrukseiendommer som kunne vært solgt til noen som gjerne ville drive gården, bosette seg i bygda og bidra til økt verdiskaping og aktivitet, blir i stedet stående tomme og forfalle. Det er eksempler på at et dødsbo stopper vern av skog, bygging av skogsbilveg eller et nødvendig jordskifte fordi det ikke er mulig å få tak i noen som kan skrive under. I andre tilfeller tar det svært lang tid å få gjennomført tiltak, fordi man må lete opp og innhente underskrifter fra en rekke arvinger.

Boplikt og driveplikt gjelder ikke for dødsbo

I følge lovproposisjonen (Prop. 107 L (2017-2018)) er et dødsbo ikke underlagt konsesjonsloven eller jordloven, og må ikke oppfylle boplikt eller driveplikt. Det har vært til vurdering, men forslagene følges ikke opp i proposisjonen. Det foreslås derimot at kommunen skal få informasjon fra tingretten om hvem som er arvinger i dødsboet, men det foreslås ikke noen tiltak som kommunen kan sette i verk overfor arvinger/dødsboet.

Da forslag til ny skiftelov var ute på høring i 2009 (NOU 2007:16), ble det foreslått å innføre en tidsfrist for hvor lenge en landbrukseiendom kan være et dødsbo. Forslaget bygget på den svenske ordningen. Proposisjonen følger ikke opp lovutvalgets forslag. Begrunnelsen for dette er at da må man innføre et oppfølgingssystem, noe som vil medføre økt byråkrati.

En tidsfrist vil redusere byråkratiet

Alfsen viste til at offentlige myndigheter, bedrifter, selskaper og privatpersoner i dag bruker mye tid og krefter for å få til tiltak der et dødsbo er involvert. En ordning med en tidsfrist for hvor lenge en landbrukseiendom kan være et dødsbo, vil utvilsomt bidra til mindre byråkrati og redusere de problemene vi støter på i dag. Den svenske modellen er enkel og effektiv. Norges Skogeierforbund oppfordrer Stortinget til å innføre en slik tidsfrist, i tråd med den svenske modellen, sa Alfsen.

Du finner en lenke til opptak av høringen til høyre på siden. Alfsens innlegg starter ca. 05.38 i sendingen.

Til høyre finner du også en lenke til Skogeierforbundets notat til Justiskomiteen om saken.