Kritiske til klagenemnd – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Kritiske til klagenemnd

Forslaget om å opprette en egen nemd som kan behandle klager på tillatelser gitt til felling og jaktkvoter på ulv får sterk kritikk. Samtidig ligger ulvetallet godt over bestandsmålet.

Av: Gina Aakre
access_time Publisert

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) som har foreslått å innføre en rovviltklagenemnd. Nemnden skal behandle klager på jaktkvoter og skadefelling på rovdyr, og bestå av fagpersoner uten organisasjons- og partstilknytning. Forslaget får nå sterkt kritikk fra flere hold.

– Ei rovviltklagenemnd bryter med sentrale demokratiske prosesser. Å opprette et ekspertvelde, og tro at det vil forholde seg uavhengig i en slik politisk betent konflikt fremstår urealistisk, sier Gunnar Gundersen, næringspolitisk talsmann i Glommen Mjøsen Skog.

Han mener forslaget fremstår som et forsøk på å avpolitisere rovviltforvaltningen.

– Rovviltforvaltningen er et felt med sterke interessemotsetninger, og nettopp da er de demokratiske politiske prosessene helt nødvendige for å gjøre balanserte avveininger mellom de motstridende syn som gjør seg gjeldende. Rovvilt er politikk. Mange vil kanskje si dessverre, men når saken splitter så mye, blir det politikk og konflikter må avklares på den politiske arena, sier Gundersen.

Norges Skogeierforbund, Bondelaget, Norskog, WWF og rovviltnemdene har også uttalt seg kritisk til forslaget om en egen klagenemd.

Gunnar Gundersen leder Naturbruksalliansen. Her fra fakkeltoget på Bjørkelangen tidligere i år.

Nemndene blir overstyrt

– Problemet i rovdyrpolitikken er at Stortingets føringer ikke blir fulgt opp av forvaltningen. Vi trenger derfor at Stortinget får mer innflytelse i rovdyrpolitikken, ikke mindre slik regjeringen ved KLD foreslår, sier Per Skorge i Norges Skogeierforbund.

Stridens kjerne i rovviltforvaltningen har de siste årene dreid seg om Stortingets vedtak om 4-6 ynglinger i året ikke blir fulgt opp. I dag er det rovviltnemndene i Norge som har hovedansvaret for forvaltningen av ulv. Nemndene skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region. De siste årene har KLD ved flere anledninger overprøvd rovviltnemndenes vedtak om lisensfellinger. I vinter ble vedtaket om lisensfelling i Mangen- og Rømskogrevirene stoppet rett før jaktstart. Noe som naturlig nok har tilspisset ulvedebatten ytterligere. Statssekretær Atle Hamar (V) sa den gang til Magasinet Skog at det ikke ligger noe dramatikk i at vedtak fattet av nemndene omgjøres av KLD.

Klima- og miljødepartementet foreslår at nemnda skal behandle ulike klager på vedtak om kvoter, skadefellinger, erstatning for tap av husdyr med mer. Departementet foreslår også at Landbruksdirektoratet skal kunne gi uttalelser i forvaltningsplanene til rovviltnemndene. I dag er det Miljødirektoratet som kan gi uttalelser.

De vil også at kommuner skal kunne klage på vedtak for skadefelling og lisensfelling av rovvilt og kvote for kvotejakt på gaupe.

– Forslaget om en rovviltklagenemnd er en oppfølging av Granavoldenerklæringen, og jeg er fornøyd med at vi nå legger fram flere endringer i rovviltforvaltningen for Stortinget. Jeg mener disse endringene vil styrke forvaltningen og øke forutsigbarheten for alle parter, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.

8,5 ulvekull i Norge

De siste årene har antallet ynglinger i norske ulverevir ligget godt over bestandsmålet. I følge Rovdata var det påvist 103-106 ulver i Norge i vinter. 56 av disse hadde helnorsk tilhold mens 47-50 hadde tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige.  Det er dokumentert til sammen 11 valpekull som ble født i seks helnorske revir og fem grenserevir i 2019. Det er samme antall som i fjor. Stortinget har bestemt et bestandsmål på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge inklusive grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Videre vil ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5. Når antall kull i grenserevir deles mellom landene, gir det 8,5 kull i Norge.