Roy Myren Talseth – kan du hjelpe oss? – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Roy Myren Talseth - kan du hjelpe oss?

Norges Skogeierforbund oppfordrer på det sterkeste folkevalgte Roy Myren Talseth om hjelp til å stoppe den statsfinansierte mobbingen av skogens klimahelter.
access_time Publisert

Kjære Roy Myren Talseth,

Som ombudsmann av og for folket håper vi du har anledning til å ta tak i vår sak.

Miljøorganisasjonen WWF omtaler konsekvent granplanter på Vestlandet som pøbelgran. I et krigspint etterkrigs-Norge var det en voldsom dugnad for å reise ny skog. Selv om man hadde lite å rutte med selv så brukte man mye penger og tid for å plante skog slik at fremtidige generasjoner skulle ha en større ressursbase og ikke en så stor knapphet på byggematerialer som man selv opplevde. Når Norge i dag opplever at omlag halvparten av våre klimagassutslipp tas opp av skogen er det viktig å sende en tanke til dugnadslagene i norske bygder på 50-, 60- og 70-tallet.

Vi er enige med WWF og andre at man tok litt for mye «etterkrigstran». Det ble plantet norsk og utenlandske granslag også i områder der man helt klart ikke burde gjort det. Det gir en harsk ettersmak i dag. Det kan det hende du også har sett eksempler på i din hjemkommune.

Men vi er opptatt av at man ikke må falle i den andre grøfta og si nei til all planting på nye områder, og vi mener det er viktig at skogeiere som hovedregel følger det som er skoglovens krav: når det hogges skal det plantes på nytt eller man skal på annen måte sikre en tilfredsstillende foryngelse slik at man får en god og robust produksjonsskog.

FNs klimapanels hovedrapport og flere rapporter fra Miljødirektoratet viser tydelig at vi kommer til å trenge enorme mengder biomasse for å erstatte dagens fossile løsninger. Skogen vil spille en helt avgjørende rolle i klimakampen. De scenarier klimapanelet har lagt til grunn for sine vurderinger innebærer en økning i den globale hogsten med 50 til 200 prosent. Scenariene som er i tråd med 2 gradersmålet innebærer tilplanting av over 10 milliarder dekar, altså mer enn hele kontinentet Oceania.

Vi må gjøre vår del av jobben her i Norge.

Særlig på Vestlandet ser vi at alt for mange skogeiere ikke følger opp plikten til å forynge, og store arealer går ut av produksjon. Det vokser opp krattskog som binder langt mindre CO2 og som ikke er økonomisk drivverdig. Det betyr at vi sier fra oss muligheten til å høste av naturen en ressurs som er viktig i overgangen til fornybarsamfunnet. Hovedansvaret for å ordne opp i dette ligger på skogeierne selv og på oss i skogeiersamvirket som gir råd og hjelper skogeierne å drive skogen sin.

Men når WWF og andre konsekvent snakker om pøbelgran når det er snakk om gran på Vestlandet gjør det vår jobb veldig mye tyngre. Hvordan ser man da på de bøndene og skogeierne langs kysten som planter gran?

Etter at isen trakk seg tilbake i Norge har nye arter gradvis vandret nordover og vestover. Grana er en slik plante. Grana finnes naturlig flere steder på Vestlandet og både de naturlige og menneskeskapte klimaendringene vil gjøre den mer vanlig. Selvfølgelig har planting betydning for miljø og estetiske kvaliteter. Miljødirektoratet har i en studie vurdert at det er mulig å plante til minst en million dekar «med akseptable» miljøkonsekvenser. I en avveining av hva som er akseptabelt må vi også ta hensyn til at vi må forvente at 20-30 prosent av verdens arter vil forsvinne dersom oppvarmingen går ut over 2 grader ifølge FNs klimapanel.

WWF får i 2017 en støtte på over 3 millioner kroner fra regjeringen over Klima- og miljødepartementets budsjett. Vi har forøvrig merket oss at støtten har økt markert de siste årene etter at Fremskrittspartiet og Høyre kom i regjering.

Hva vil du gjøre for å få stoppet for den statsfinansierte mobbingen av skogeiere som gjør en helt avgjørende jobb i klimakampen?

 

Med hilsen

Norges Skogeierforbund

Erik Lahnstein

Administrerende direktør