Slik planter du etter markberedning – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Slik planter du etter markberedning

Planting etter markberedning krever spesiell kunnskap hvis du vil unngå kostbare feil. Men med litt kunnskap, kan et snudd humuslag med litt mineraljord oppå bli en lønnsom investering.
Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Markberedning betyr å snu humuslaget inkludert litt mineraljord på toppen, slik at plantene får en «flying start». Ved naturlig foryngelse vil frøene få mer direkte jordkontakt etter markberedningen og vi får bedre spiring. Men skal du plante, blir teknikken viktig.

Senior prosjektleder Trygve Øvergård hos Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) forklarer hvordan du bør plante etter markberedning.

Nøyaktig arbeid

Det finnes flere typer utstyr for markberedning. Mest vanlig har vært utstyr montert på lastbærere. I de senere årene er gravemaskin med skuffe eller spesialutstyr kommet mer og mer i bruk.

Det er i Hedmark og Oppland hvor det aller meste av markberedningen i Norge finner sted. Markberedning kan brukes på de fleste marktyper, den økonomiske effekten er størst på de høyeste bonitetene.

Øvergård viser et hogstfelt hvor det går en gravemaskin med en spesialskuffe, av typen «Karl Oskar». Sjåføren Arne Haave setter skuffen presist ned og trekker av humuslaget slik at en «dørmatte» på ca. en ganger en meter blir den liggende opp ned, ved siden av der den lå for noen sekunder siden.

Skal inneholde mineraljord

Mye har endret seg i måten man markbereder og planter på. Det er nemlig ikke bare humuslaget som skal vrenges opp til det som kalles «omvendt torv» på fagspråket.

– Begrepet er litt feil fordi definisjonen på «torv» er noe annet. Det rette navnet kunne være omvendt humus, sier Øvergård. Han har flere tiårs erfaring med effektiv markberedning.

I tillegg skal det også ligge et lite lag mineraljord med en minimumsradius på 20 centimeter oppå den omvendte humusen.

Årsaken er at snutebillene nødig beveger seg ut i åpent lende. Glupske fugleøyne er helseskadelige for snutebiller på jakt etter barkmat.

– Snutebillene er mest aktive de tre første sesongene etter hogsten. De lukter «mat» på lang avstand og strømmer til, sier Øvergård.

 

Planteteknikk er viktig

– For noen tiår siden, plantet vi nede i flekken etter markberedning, men nå planter vi bare oppå den omvendte torva, forteller Øvergård. Årsaken er logisk. Oppå får granplanten mer næring enn nede hvor den energirike humusen er skrapt vekk. En viktig detalj, altså.

– Bruk planterør og gjerne ettårige planter, råder han videre. – Stikk alltid planterøret gjennom den omvendte torva og ned i bakken under. Pluggen må ha vann også i tørre somre, og den omvendte torva kan bli knusktørr.

På vanlig skogsmark får den lille granplanten fort en trøblete oppvekst i konkurranse med bringebær, bregner og buskas.

– En omvendt torv gir derimot granen god mulighet til å få et forsprang på annen vegetasjon, sier Øvergård. Han ser det overalt.

 

En investering

Trygve Øvergård hevder at markberedning, som gjerne kan koste en skogeier mellom 300–350 kroner per dekar, likevel er god butikk for skogeierne.

– Du kan bruke ettårige, ikke toårige og dyrere planter, samtidig som plantejobben går vesentlig raskere fordi planteplassene er helt klare. I tillegg plantes det litt færre planter per dekar fordi færre dør før de får toppen over konkurrerende vegetasjon.

Vegetasjonen som ender mellom den omvendte torva og bakken under, råtner sakte og tilfører ganske bra med langsiktig gjødsling til den lille granplanten. Resultatet er raskere og bedre vekst, og altså overlevelse. Det er denne effekten du ikke får når du planter nede i flekken.

– Summen blir fort at det tar tre til fem år kortere tid før du kan hogge utvokst tømmer. Da lønner markberedningen seg. Det har vi regnet på, smiler Øvergård.

 

Noen få ulemper

Her som ellers finnes det ulemper. Først og fremst kan det se litt stygt og uryddig ut med disse stripene og flekkene.

– Det hender at noen reagerer, innrømmer han, men når det har gått noen år, skal du lete lenge etter sporene fra markberedningen.

Når mineraljord blottlegges kan det også forekomme avrenning av næring og tungmetaller som naturlig befinner seg der.

– Derfor er det ikke lov å markberede i kantsonene og nærmere enn fem meter fra selv små bekker.

Heller ikke nærmere enn 2,5 meter fra turstier eller fem meter unna kulturminner. Enkelte skogtyper som sumpskog, myrskog, kildeskog, høgstaudeskog og der humuslaget er tynnere enn tre centimeter skal det ikke markberedes. Alt dette er regulert gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Markberedningen skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte.

 

Trygve Øvergård går over området sammen med gravemaskinsjåføren. Han måler avstander og setter støvelhælen i den omvendte torva for å sjekke planteforholdene.

– Dette blir bra. Planteteknikken er viktig, slår han fast.

Det er i detaljene overskuddet ligger.