Saken har skapt stort engasjement. Rundt 300 høringsinnspill kom inn fra en rekke aktører. Forslaget går i hovedtrekk ut på at:

• Det innføres et generelt forbud mot nedbygging av myr
• «Myr» defineres svært bredt og upresist, uten krav om minsteareal, dybde eller kvalitet
• «Nedbygging» defineres også bredt, og vil omfatte bygging av skogsbilvei og terrengtransport av tømmer.

Miljødirektoratet har nå gått gjennom innspillene og lagt fram sin anbefaling om veien videre. Til tross for at hovedtyngden av høringsinnspillene er negative, og at mange foreslår endringer, anbefaler direktoratet i all hovedsak å opprettholde forslaget slik det ble sendt på høring.

– Det er svært skuffende at Miljødirektoratet i så liten grad vektlegger høringsinnspillene når de gir sin anbefaling, sier Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Riktig intensjon, men feil virkemiddel

Skogeierforbundet støtter intensjonen om å begrense varig nedbygging av karbonrike arealer som myr og skog. Samtidig er vi kritiske til forbudet, fordi vi mener det går for langt og rammer aktivitet som ikke kan regnes som nedbygging.

–  Et strengt vern av myrarealer kan også føre til økt utbyggingspress i skog, med potensielt større negative konsekvenser for både klima og naturmangfold. Vi stiller derfor spørsmål ved om et forbud mot myrnedbygging er riktig virkemiddel, sier Aarø Vatne.

Særlig problematisk er de vide og upresise definisjonene av «myr» og «nedbygging» i lovforslaget. De innebærer at nærmest all aktivitet på myr og myrlignende arealer kan bli forbudt, også skogbrukstiltak som bygging av skogsbilveger og terrengtransport av tømmer. Resultatet kan bli at store tømmerressurser blir låst inne.

–  Stortinget ba om et forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål. I stedet foreslås det i praksis et totalforbud mot inngrep i myrarealer. Konsekvensene av dette, både for verdiskaping, arbeidsplasser og privat eiendomsrett, er ikke utredet eller omtalt, verken i høringsnotatet eller i Miljødirektoratets anbefaling. Det er vanskelig å forstå, sier hun.

Uavklarte unntak skyves videre

Direktoratet peker på at unntak for tiltak i landbruket, som bygging av skogsbilveger, ikke er godt nok omtalt i høringsnotatet. Samtidig mener de at dette må avklares på departementsnivå, og gir derfor ingen konkrete anbefalinger.

– Vi forventer at departementene nå tar tak i utfordringene vi, og mange andre høringsinstanser, har pekt på. Forslaget må justeres slik at det er i tråd med Stortingets intensjon og mulig å forholde seg til, både for grunneiere og forvaltning, avslutter Aarø Vatne.

Mer om Skogeierforbundets meninger om saken og hele vårt høringsinnspill kan leses her.