Nytt naturskogkart: Et viktig verktøy med klare begrensninger - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Nytt naturskogkart: Et viktig verktøy med klare begrensninger

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet la i dag frem det nye naturskogkartet. Skogeierforbundet understreker at kartet er for upresist til å kunne fungere som beslutningsverktøy alene.

– Naturskogkartet er et positivt supplement som kan bidra til å identifisere områder med høy verneverdi. Men kartet er for generelt og bør ikke brukes som eneste grunnlag for beslutninger om vern eller restriksjoner, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

De to første kartene som ble lagt frem i dag, definerer naturskog som skog eldre enn 83 år og hvor det ikke er registrert tynning eller andre tiltak i skogen. Dette omfatter også plantet skog, som for eksempel sitkagran fra før 1940. Skogeierforbundet understreker at disse kartene ikke gir et godt mål på verneverdi, og at kartene derfor også dekker store områder uten spesielle naturverdier.

Hele 70 prosent av den hogstmodne skogen i Norge omfattes av denne brede definisjonen, noe som kan gi et skjevt bilde av skogens tilstand og skape unødvendig usikkerhet rundt bærekraftig skogsdrift.

– Vi må skille mellom skog som skal brukes bærekraftig, og skog som bør vernes. Kartet gir oss et nyttig verktøy, men alder og fravær av tiltak er alene ikke et godt mål på verneverdi, påpeker han.

Det tredje og siste kartet forsøker å gradere skogen etter antatt naturskogkvalitet, men baserer seg på satellittmålinger og annen fjernmåling, som i liten grad fanger opp viktige egenskaper ved skogen. Direktoratene har selv beskrevet utfordringene med å skille de mest naturskogsnære områdene fra annen skog. Resultatet er et kart med stor usikkerhet og lav praktisk verdi.

– Dette kartet er svært upresist og kan, som direktoratene selv sier, ikke brukes alene. Vi er enige i at det må gjøres et omfattende forbedringsarbeid. Områdene som i kartet er markert med høyest naturskogkvalitet, har også den høyeste graden av usikkerhet. Derfor er det viktig å advare mot å iverksette tiltak basert på disse kartene før de er forbedret, sier Skorge.

Hvor mye naturskog som vil bli vernet framover, er først og fremst avhengig av miljømyndighetenes prioriteringer. I dag er ikke vern av den eldste naturskogen høyt prioritert fra myndighetenes side. Mer en 2000 skogeiere har i dag meldt inn aktuelle skogområder til frivillig vern. Vern av den eldste naturskogen står derfor ikke på skogeierne.

– Skal vi verne mer av den gamle naturskogen, så må myndighetene prioritere dette i det frivillige skogvernet og komme med en tydelig bestilling, sier Skorge.