Norges Skogeierforbund deltok nylig i et møte med Omstillingskommisjonens leder og sekretær, sammen med NORSKOG, NOBIO, Treindustrien og Treforedlingsindustriens Bransjeforening. Møtet kom i stand på initiativ fra næringen selv, og budskapet fra skog- og tre-baserte næringer var tydelig. Norge må bruke skogen langt mer aktivt i omstillingen av økonomien.  

Omstillingskommisjonen er oppnevnt av Finansdepartementet og skal utarbeide en strategi for bærekraftig omstilling, verdiskaping og konkurransekraft. Arbeidet skal blant annet ta høyde for lavere olje- og gassaktivitet framover, økende knapphet på arbeidskraft, energi og natur, lav produktivitetsvekst og en mer urolig internasjonal situasjon. Kommisjonen skal levere rapport våren 2027. 

Fra Norges Skogeierforbund deltok rådgiver Dag Skjølaas i møtet. 

– Skal Norge lykkes med omstilling, må vi bruke de fornybare ressursene vi faktisk har. Skogen er en av dem. Den gir råstoff, binder karbon, skaper aktivitet i distriktene og er grunnlag for en komplett verdikjede i Norge, sier Skjølaas. 

En ressurs som allerede finnes  

Skog dekker over 37 prosent av Norge, og vi har tre ganger så mye skog som for hundre år siden. Norges Skogeierforbund er en nasjonal aktør for fire regionale skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere. Samlet står samvirkene for om lag 80 prosent av tømmeromsetningen i Norge. 

I møtet med kommisjonen la næringen vekt på at skogen må forstås som en strategisk ressurs i omstillingen. 

Skogen gjør tre ting samtidig. Den binder karbon mens den vokser. Den lagrer karbon i bygg og produkter. Og den leverer råstoff som kan erstatte fossilbaserte og mer utslippsintensive materialer. Det gir skogen en særstilling i omstillingen av norsk økonomi. 

– Dette er en styrke Norge bør bruke langt mer bevisst. Skogen gir oss råstoff til bygg, emballasje, bioenergi og nye biobaserte produkter. Samtidig skaper den arbeidsplasser og verdier i hele landet, sier Skjølaas. 

Hele verdikjeden må fungere 

Et av hovedpoengene fra skognæringen var at omstillingen må bygges på hele verdikjeder. Enkelttiltak gir liten effekt, hvis ikke resten av kjeden fungerer. 

Det starter i skogen med planting, ungskogpleie, skogsbilveier og aktiv forvaltning. Det fortsetter gjennom transport, industri, foredling og markeder som etterspør fornybare produkter. 

Representantene fra skognæringen understreket også at norsk industri betyr mye for skogeiernes vilje til å investere i skogen. Skogbruk er langsiktig. Når skogeieren planter, steller og bygger opp framtidsskogen, skjer det med visshet om at det finnes et marked for råstoffet mange tiår fram i tid. 

Trege prosesser svekker investeringsviljen 

Skogeierforbundet pekte også på en utfordring som går igjen i flere saker. Rammevilkårene for ny fornybar industri oppleves som for lite forutsigbare. Lange saksbehandlingstider, uklare avklaringer og regelverk som trekker i ulike retninger gjør det vanskeligere å få nye prosjekter i gang. 

I presentasjonen til kommisjonen ble både utslippstillatelsen til ny industri på Treklyngen på Hønefoss og CO₂-kompensasjon til Norske Skog trukket fram som eksempler. Begge sakene skaper usikkerhet om hvor godt Norge faktisk legger til rette for grønn industri basert på egne råvarer. 

Klimatiltak som ligger klare 

Skognæringen løftet også fram planting på gjengroingsarealer som et konkret eksempel på et tiltak som er godt utredet og klart til å tas i bruk. Tiltaket er tidligere vurdert av Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og ble i presentasjonen omtalt som et effektivt og rimelig klimatiltak med et potensial på rundt 2 millioner tonn CO₂-opptak per år i 2100.  

Poenget fra næringen var at Norge trenger vilje til å sette i gang tiltak som allerede er godt utredet – ikke bare nye utredninger. 

Infrastruktur avgjør tempoet 

Transport og infrastruktur var et annet sentralt tema. Skognæringen er avhengig av effektiv transport, jernbane og tømmerkaier for å få råstoffet fram til industrien på en rasjonell måte. 

Skogeierforbundet løftet derfor behovet for raskere omstilling i transportsektoren. 

Tillatte totalvekter for tømmervogntog ble brukt som eksempel. På dette området viser historien at Norge ofte har ligget ett til to tiår bak Sverige og Finland i utviklingen. Treg gjennomføring av endringer koster næringen milliarder. 

Vilje til å få til ting 

Norges Skogeierforbund mener Omstillingskommisjonen har et viktig oppdrag. Når Norge skal vurdere framtidig konkurransekraft, industriutvikling og bruk av knappe ressurser, må skog og trebaserte næringer få en tydelig plass. 

Omstillingen er allerede i gang i skognæringen. Samtidig trengs et større løft dersom skogen skal bidra mer til klima, industri, verdiskaping og beredskap. Skognæringen var derfor tydelig på at omstilling skjer best når skogeierne får forutsigbare rammer og virkemidler som gjør det mulig å investere, ikke bare nye krav og begrensninger.