Klimameldingen, som ble lagt fram i dag, inneholder en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet vi får fra EU for 2021-2030. Selv om hovedfokus er knyttet til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, er også spørsmålet om hvordan skogopptak bør regnes inn klimaregnskapet vurdert.

EU-kommisjonen har tidligere lagt fram et forslag som innebærer en sterk begrensning i landenes muligheter for å øke hogsten innenfor bærekraftig ramme. Sverige, Finland og en rekke andre skogland har lagt fram et alternativ som gjør det mulig å øke uttaket av biomasse, noe FNs klimapanels 5. hovedrapport viser er helt nødvendig hvis en skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader.

Av meldingen går det fram at Norge ikke støtter EU-kommisjonens forslag og at Norge vil samarbeide med andre europeiske skogland for å fremme en alternativ modell for EU.

Ellers er det verdt å peke på at meldingen tydelig viser utfordringene knyttet til behovet for utslippsreduksjoner i transportsektoren og hvilken avgjørende rolle biodrivstoff vil ha for å nå målene. Det er imidlertid sterkt beklagelig at meldingen mangler forpliktende signaler om bruken av biodrivstoff etter 2020, sier en skuffet Lahnstein.

Meldingen viser også at skogpolitikken ligger fast. I gjennomgangen av tiltak for å øke opptaket av CO2 i skog, har regjeringen konkludert med at den vil:

• videreføre og vurdere styrking av satsingene på gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet
• fortsette arbeidet med å forbedre oppfølgingsrutinene for plikten til å forynge skogen etter hogst.
• bidra til økt bruk av tre i bygg, og vurdere tiltak som kan bidra til å øke lageret av karbon i lang-levde treprodukter
• utrede konsekvenser og tiltakskostnader ved ulike innretninger av et forbud mot hogst av ungskog. Utredningen skal baseres på hva som er det optimale tidspunktet for avvirkning av skog henholdsvis ut fra klimahensyn og verdien av tømmeret.