Rød furubarveps har en 1-årig livssyklus og opptrer i store mengder med 10–15 års mellomrom. Det som trolig er Norges mest spektakulære skadegjører på skogen, kan sette en solid støkk i skogeiere og andre som ferdes utendørs. Når populasjonen når toppen, gnager horder av larver seg gjennom furuskogen. Årets angrep gikk over i løpet av første del av juli, men tilbake står ribbede og nålløse furutrær. I år ble store områder langs Haldenvassdraget og utover til Østfoldskysten angrepet.

Ikke dødelig

‐ Rød furubarveps kan angripe flere kvadratkilometer med skog når den slår til, sier seniorforsker Paal Krokene ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse ved NIBIO. For drøyt ti år siden, ble tilveksttapet etter et angrep i Åsnes beregnet til rundt 20 – 25 millioner kroner på 150 000 dekar.

For denne skadegjøreren dreper normalt ikke furutrærne. Kun tre prosent av trærne dør selv ved store angrep. Skadene består i at når barnålene blir til larvemat, settes trærnes tilvekst tilbake i angrepsåret pluss de kommende sesongene.

‐ Mister et furutre alle nålene, kan tilveksten bli redusert i seks til syv år, forteller Krokene, som likevel beroliger skogeierne med at treet normalt vil overleve angrepene med god margin.

Mens et grantre beholder samme nål i syv, åtte eller flere år, skifter furutrærne nålene med tre års mellomrom.

Slik sett vil et angrepet furutre ha opparbeidet et nytt komplett nålesett i løpet av tre år.

Larvene spiser gjerne ikke hele nålen, men lar vekstpunktet stå igjen. I tillegg legger hunnvepsene egg på nye, intakte nåler utpå høsten. Det betyr at det samme treet ikke angripes to år på rad.

‐ Dette, sammen med at angrepene kommer tidlig i sesongen, gjør at furutrær som kan se helt døde og brune ut midt på sommeren, faktisk får et grønnskjær allerede samme høst, sier Krokene.

Mange faktorer påvirker

Normalt vil rød furubarveps få en topp i bestandet med 10 til 15 års mellomrom. Hva som egentlig trigger et utbrudd, mener Paal Krokene er vanskelig å si. Mange faktorer spiller inn.

‐ Generelt liker jo insekter det motsatte av hva trærne setter pris på. Tørre og varme somre er for eksempel gunstige for mange insekter, men kan være utfordrende for trærne de beiter på. Været er altså en faktor, men også en rekke andre omstendigheter spille inn.

Den røde furubarvepsen har selvsagt også fiender. Ved at de finnes i tusentall på samme tre, er de et opplagt bytte for andre insekter som vil spise dem eller parasittere dem. Store ansamlinger trigger også virusutbrudd og andre sykdommer som angriper vepsenes ulike stadier.

Hva kan gjøres?

Hva du som skogeier kan gjøre? – Ha is i magen, råder Krokene. Det finnes et middel bestående av et naturlig virus som kun angriper rød furubarveps, men det må sprøytes fra helikopter.

– Vi har testet slik behandling og det virker, men det koster fort mer enn tapet av tilvekst, og angrepet går over av seg selv, beroliger Krokene. Han har i år lest mange meldinger om rød furubarveps på www.skogskader.no hvor alle kan registrere skader de ser ute i skogen.

Ikke bare skogeiere, men også tur- og hyttefolk blir bekymret når det deiser en feit larve ned fra furukrona. For mennesket er dog larvene mer spektakulære enn farlige.