Norges Skogeierforbund har nylig sendt innspill til EU-kommisjonen i arbeidet med ett nytt rammeverk for klimarobusthet og risikohåndtering.

Målet til EU-kommisjonen er å gjøre Europa mer robust mot klimaendringer. Vårt budskap til EU-kommisjonen er at tiltakene som gjelder skog må ta hensyn til at skog og skogbruk ser svært ulikt ut fra land til land.

– EU setter i økende grad rammer som påvirker norsk skogbruk direkte eller indirekte. Derfor må vi være til stede i internasjonale fora, følge sakene tett og bidra med kunnskap fra norske forhold, sier direktør for EU-saker og internasjonale relasjoner, Ellen Alfsen, som representerer Norges Skogeierforbund i Brussel.

Hvorfor er dette viktig?

EU-kommisjonen arbeider nå med et nytt rammeverk for klimarobusthet og risikohåndtering, et system som skal sikre at landene er bedre rustet mot ekstremvær, skogbrann, sykdommer og andre klimarelaterte risikoer.

For skogeierne kan dette få betydning for:

• hvordan skog skal forvaltes
• hvilke krav som stilles til klimatilpasning
• hvordan karbonopptak vurderes
• hvilke støtteordninger som etableres

Skogeierforbundet støtter målet om å gjøre landene mer robuste mot klimaendringer, men mener løsningen må være fleksibel og nasjonalt tilpasset.

Én løsning passer ikke alle

I vårt innspill er hovedbudskapet klart: Klimatilpasning i skog må forankres nasjonalt, og gjennomføres lokalt.

Skogene i Europa er ulike. Eierskapsstrukturene er ulike. Risikoene er ulike. Derfor kan ikke én felles, bindende EU-regulering treffe riktig overalt.

Vi ber i stedet om:

• at medlemslandene får ansvar for gjennomføring
• at regelverket forenkles, ikke kompliseres
• at aktiv, bærekraftig skogforvaltning anerkjennes som en del av løsningen

Aktiv skogforvaltning er en del av klimaberedskapen

Et sentralt poeng i innspillet, er at aktiv skogforvaltning styrker klimamotstandskraften.

Skog som skjøttes, forynges og tilpasses, er bedre rustet mot storm, tørke, skadedyr og brann. Samtidig bidrar bruk av treprodukter til utslippskutt gjennom substitusjonseffekten (klimaeffekten vi får når tre erstatter fossile materialer, som gir høyere utslipp) – noe som må ses i sammenheng med karbonlagring i skog.

Skogeierforbundet mener derfor at klimatilpasning og klimaeffekt må vurderes helhetlig – ikke bare gjennom statiske mål for karbonlagring.

De viktigste punktene fra vårt innspill

Sammen med de nordiske familie­skogeierorganisasjonene (eller organisasjonene for familieskogbruket?) løfter vi særlig fram:

1. Klimatilpasning må forankres nasjonalt – ikke gjennom nye bindende EU-krav.
2. Forenkling og samordning av eksisterende regelverk må prioriteres.
3. En strategi er bedre enn ny, omfattende lovgivning.
4. Tilstrekkelig og langsiktig finansiering er avgjørende.
5. Forskning og innovasjon må styrkes, blant annet gjennom Horizon-midler.
6. Eksisterende data og rapporteringssystemer bør brukes – nye rapporteringskrav må unngås.
7. Statlig finansiering og fleksible støtteordninger må sikre praktisk gjennomføring.

Slik går prosessen videre

EU-kommisjonen vil nå gå gjennom alle høringssvarene, og beslutte hvordan saken skal følges opp videre. EU-kommisjonen kan velge om saken skal følges opp i lovs form eller i form av en strategi. En strategi gir retning, men vil gi større fleksibilitet og handlingsrom for medlemslandene enn en lov. Skogeierforbundet vil følge opp dette arbeidet sammen med våre nordiske og europeiske samarbeidspartnere.

Den nåværende EU-kommisjonen er opptatt av å ivareta EUs sikkerhet og gjøre EU motstandsdyktig, uavhengig og konkurransedyktig. EU-kommisjonen legger også sterk vekt på å kutte i kravene til rapportering og dokumentasjon, noe som viser seg gjennom de mange forenklingspakkene («omnibus-forslag) som EU-kommisjonen har kommet med. Det kan tilsi at EU-kommisjonen vil være mer tilbakeholden med å legge nye plikter på medlemslandene.

Derfor følger Norges Skogeierforbund EU-sakene tett

Skogeierforbundet bruker ressurser på å følge utviklingen i EU. Gjennom Brussel-arbeidet, samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner og dialog med myndighetene bidrar vi aktivt i saker som får konsekvenser for norske skogeiere.

– Det handler om å være tidlig ute. Når EU utvikler politikk som påvirker skogbruket, må norske skogeiere være representert i samtalen. Vi vil bidra til at løsningene fungerer i praksis – ikke bare på papiret, sier Alfsen.

Skogbruket er en del av løsningen på klima- og beredskapsutfordringene. Da må også regelverket legge til rette for at skogeierne kan fortsette å forvalte skogen aktivt, bærekraftig og langsiktig.