Miljødirektoratets nye rapport, Klimatiltak i Norge 2026, er tydelig på at skogens klimabidrag ikke kan tas for gitt. Karbonopptaket i norsk skog er på vei ned, og nærmer seg nivåene fra 1990-tallet. NIBIO forventer at opptaket vil fortsette å falle mot 2050. For at skog- og arealbrukssektoren fortsatt skal bidra til netto opptak av CO₂ i framtida, må innsatsen økes, og det må skje raskt.

Tiltak i skog tar tid, derfor haster det

Klimatiltak i skog skiller seg fra mange andre klimatiltak ved at effekten kommer sent. Trær vokser sakte i Norge, og for flere tiltak kan det ta 40–50 år før effekten på karbonopptaket blir betydelig. Miljødirektoratet skriver derfor at beslutningene vi tar i dag får stor betydning for skogens klimabidrag langt fram i tid – helt mot slutten av århundret.

– Selv om skogeierne har økt skogkulturaktiviteten de siste årene, trenger vi drahjelp fra staten for å få utløst det store potensialet i skogen. Stortinget har allerede vedtatt at det skal utredes et langsiktig klimamål for skog. Nå må målet raskt komme på plass, og følges av en handlingsplan og finansiering som gjør tiltakene gjennomførbare i stor skala, sier Ida Aarø Vatne, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Nedbygging av natur gir utslipp

På kort sikt peker Miljødirektoratet på at det særlig er nedbygging av karbonrike arealer som skog og myr, som driver utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Å redusere nedbyggingen trekkes frem som det viktigste tiltaket fram mot 2035.

– Det er viktig å begrense varig nedbygging av produktiv skog. Når nedbygging er uunngåelig, må vi jobbe for å kompensere gjennom å plante til tilsvarende areal, slik at vi sikrer skogarealet over tid, sier Aarø Vatne.

Miljødirektoratet viser også til en viktig risiko: Hvis man beskytter én arealkategori (for eksempel gjennom det foreslåtte forbudet mot nedbygging av myr), kan presset flyttes til andre arealtyper som skog, dersom det samlede utbyggingspresset opprettholdes. Det betyr at tiltak for å redusere nedbygging må ses i sammenheng, ellers kan vi ende med at naturinngrep flytter seg, i stedet for å gå ned.

Skogeierforbundet er enig i at det er klokt å redusere nedbyggingen av myr. Samtidig er vi kritiske til forbudet, fordi vi mener det går for langt og rammer aktivitet som ikke kan regnes som nedbygging. Les mer her.

Behov for mer biomasse

Rapporten peker også på at flere klimatiltak baseres på økt bruk av biomasse for å erstatte fossile eller energiintensive innsatsfaktorer. Miljødirektoratet anslår et samlet behov på om lag 3,1 millioner m³ fast biomasse i 2050 for tiltakene de har analysert.

Skogen er Norges største biomasseressurs. Stående volum i norske skoger har passert én milliard kubikkmeter, og årlig tilvekst er anslått til rundt 25 millioner kubikkmeter. Samtidig er hogsten økende og ligger nå rundt 15,5 millioner m³ inkludert ved. NIBIO har beregnet et balansekvantum på 17–21 millioner m³, men det er store regionale forskjeller, og i sentrale skogstrøk hogges det allerede nær eller over nettotilveksten.

Nettopp dette er grunnen til at veksttiltak blir enda viktigere. Hvis vi både skal ha høyt opptak og samtidig produsere biomasse til industri, må vi sikre at ny skog etableres og at ungskogen blir stelt til å tåle framtidas klima.

Hva vi mener bør skje nå

Skogen kan fortsatt være et av Norges viktigste klimabidrag, men da må vi behandle skogtiltak som langsiktig infrastruktur: Planlagt, finansiert og fulgt opp over tid. Miljødirektoratet er tydelig på at et «taktskifte» må til, fordi effekten kommer sent og vi risikerer at skog- og arealbrukssektoren blir en netto utslippskilde uten snarlig innsats.

Norges Skogeierforbund mener derfor at arbeidet med et langsiktig klimamål for skog må følges opp med en konkret handlingsplan, og med midler til tiltak som planting, ungskogpleie og skogplanteforedling. Det er slik vi bygger framtidsskogen, og sørger for at den faktisk kan levere både klimanytte og verdiskaping.