Grønt og svart karbon - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Grønt og svart karbon

Så lenge menneskenes forbruk var basert på fotosyntesen, var det balanse i naturens CO2-kretsløp. Trevirke kan erstatte kull og olje som råstoff i alle typer produksjoner.

Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda. Gjennom fotosyntesen fanger de grønne plantene opp energi fra sollyset. Denne energien brukes sammen med CO2 og vann for å bygge opp plantene (grønt karbon). Uten fotosyntesen hadde verken mennesker eller dyr hatt noe å spise. I tillegg til mat har fotosyntesen vært enerådende som kilde til å dekke menneskenes øvrige energibehov i mesteparten av menneskehetens historie. Så lenge menneskenes forbruk var basert på fotosyntesen, var det balanse i naturens CO2-kretsløp. Du kan lese mer om karbonkretsløpet her.

Gjennom den industrielle revolusjonen skjedde det et skifte fra utelukkende bruk av grønt karbon til omfattende bruk av svart karbon (kull, olje og gass). Dette har ført til en enorm velstandsutvikling i den rike verden. Samtidig innebar dette at det naturlige karbonkretsløpet ble tilført karbon som hadde vært stabilt lagret i geologiske formasjoner i over hundre millioner år. Dette har økt drivhuseffekten og ført til global oppvarming. I løpet av dette århundret må bruken av fossile ressurser i all hovedsak måtte fases ut for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Trevirke har egenskaper som gjør at det kan erstatte kull og olje som råstoff i alle produksjoner. Trevirke kan dessuten brukes som byggematerialer som kan erstatte klimabelastende materialer som stål, aluminium og betong. FNs klimapanel peker på bruk av trevirke som erstatning for fossile ressurser som en viktig klimaløsning. Det betyr ikke at vi kan eller skal erstatte all olje med tre, det har vi ikke nok skog til. I Norge har vi imidlertid et potensiale til å øke hogst og bruk av biomasse innenfor bærekraftige rammer. Det grønne karbonet fra Norge har derfor et stort potensiale for å erstatte deler av det svarte karbonet. Du kan lese mer om dette her.