Grunneiere har råderett over egen eiendom. De kan utnytte ressursene på eiendommen og ta beslutninger om drift og forvaltning av arealene. Men råderetten er ikke ubegrenset. Lover, bransjestandarder og allemannsretten setter rammer for hvordan eiendommen kan forvaltes.

– Grunneierretten er derfor både en rettighet og et ansvar. For skogeiere handler den om å kunne bruke og utvikle eiendommen på en måte som skaper verdier og samtidig ivaretar hensyn til klima, natur og friluftsliv, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Grunneierrett henger tett sammen med forvalteransvar

I familieskogbruket står forvaltertanken sterkt. Målet er at eiendommen skal overlates til neste generasjon i bedre stand enn man selv tok over.

Det skaper langsiktighet. Skogeiere planter, pleier og investerer i skogen fordi de tenker framover. Det er en viktig grunn til at det stående volumet i norske skoger er tredoblet de siste 100 årene.

Det betyr at skogen i dag gir grunnlag for både mer råstoff, mer karbonbinding og mer verdiskaping enn før.

– Når folk eier noe selv og skal levere det videre, tar de ofte også bedre vare på det, sier Evjen.

Skogeierne har også et forvalteransvar når det gjelder å ta hensyn til biologisk mangfold når det gjøres tiltak i skogen. Det innebærer blant annet at det skal gjennomføres miljøregistreringer på eiendommen.

I tillegg er så godt som hele det norske skogbruket miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. Sertifiseringen stiller tydelige krav til hvordan skogen kan hogges og stelles og hvordan viktige naturverdier skal tas vare på.

Eiendomsrett og samarbeid gir bedre løsninger

Skogeierforbundet mener det er viktig at myndighetene samarbeider med grunneiere når tiltak og reguleringer griper inn i eiendommen.

– Når grunneierne blir involvert tidlig, blir sakene ofte bedre opplyst. Det kan gi mindre konflikt, enklere prosesser og bedre løsninger, sier Evjen.

Ordningen med frivillig vern er et godt eksempel på dette. Der tilbyr skogeier selv skogområder for vern mot økonomisk kompensasjon fra staten.

– Frivillighet gir bedre resultater enn tvang. Det bygger tillit og gjør det lettere å finne gode løsninger for både natur og eiendomsrett, sier han.

Når samfunnet fratar skogeiere muligheten til å utnytte hele eller deler av eiendommen, mener Skogeierforbundet det er svært viktig at skogeierkompenseres for økonomiske tap.

Grunneierretten handler også om framtiden

Skog er en ressurs som bygges opp over lang tid. Valg som tas i dag, får betydning i flere tiår framover.

– Derfor er grunneierretten viktig, ikke bare for den enkelte skogeier, men også for samfunnet. Når eiere har trygghet for rettighetene sine, blir det lettere å investere, tenke langsiktig og forvalte ressursene godt, sier Bjørn Håvard Evjen.

Eierskap, konsesjon og priskontroll

Skogeierforbundet legger stor vekt på nasjonalt, personlig og lokalt eierskap til skogen. Erfaringen er at eiendommer ofte blir bedre fulgt opp når eieren har nærhet til både stedet og ressursene.

Konsesjonsloven har vært et viktig virkemiddel for å sikre nasjonalt, personlig og lokalt eierskap til naturressursene. Skogeierforbundet mener derfor at lovverket bør legge til rette for aktivt og langsiktig eierskap til skogen.

– Aktive eiere investerer mer, følger opp skogen tettere og tar lettere langsiktige valg, sier Evjen.

Skogeierforbundet støttet at priskontrollen for rene skogeiendommer ble opphevet i 2017. Da økte omsetningen av skogeiendommer, og mange av kjøperne var lokale skogeiere som ønsket å styrke driftsgrunnlaget sitt.

Priskontrollen ble imidlertid gjeninnført fra 1. juli 2025, etter vedtak i Stortinget våren samme år.

Dødsbo i landbruket

Arveloven §99 a setter en frist på tre år for å overføre landbrukseiendom i dødsbo til ny eier. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022.

Dette er en viktig bestemmelse, fordi den bidrar til at landbrukseiendommer ikke blir liggende brakke og forfalle. Skogeierforbundet var en aktiv pådriver for å få til denne lovendringen.

Tomtefesteloven

Tomtefesteloven handler om balansen mellom grunneiers og festers rettigheter. For Skogeierforbundet har det vært viktig at lovverket i tilstrekkelig grad må ivareta rettighetene til grunneierfesteren.

I 2012 endte tomtefestesaken i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Bakgrunnen var at festekontrakter kunne forlenges på de samme økonomiske vilkårene som før, slik at grunneier i praksis ikke fikk en rimelig del av verdistigningen. Domstolen slo fast at de daværende reglene ikke ga grunneierne et godt nok vern av eiendomsretten.

Etter dette ble loven endret. Da Stortinget vedtok endringer i tomtefesteloven i 2015, var målet å skape bedre økonomisk balanse mellom grunneier og fester enn tidligere.

– Saken et viktig eksempel på at respekt for eiendomsretten også må ligge til grunn når lovverket skal balansere ulike interesser mot hverandre, sier Bjørn Håvard Evjen.

Erstatning ved ekspropriasjon

Ved ekspropriasjon skal grunneier ha full erstatning for sitt økonomiske tap.

– Det handler om en grunnleggende balanse. Hvis samfunnet vil bruke eller båndlegge private arealer, må også kostnaden bæres av fellesskapet, sier Evjen.

Skogeierforbundet har lenge pekt på Sverige, der grunneiere ved ekspropriasjon også kan få erstatning utover det rene økonomiske tapet. Den 16. juni 2026 vedtok Riksdagen i Sverige også at skogs- og markeiere skal ha rett til erstatning når regler for å beskytte bestemte arter hindrer hogst eller annen bruk av eiendommen.

– For Skogeierforbundet er dette også et viktig prinsipielt spørsmål i Norge. Til syvende og sist handler det om hvem som skal betale når skogeieren mister inntektsgrunnlaget sitt, sier Evjen.