Eiendomsretten står sterkt i Norge, og skogeieren har rett til å forvalte eiendommen og ressursene på egen grunn.

– Det innebærer blant annet rett til å drive skogbruk og ta beslutninger om hvordan eiendommen skal utvikles over tid, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Samtidig må denne retten utøves innenfor lovverket og med hensyn til blant annet naturverdier, kulturminner, vannmiljø og allmenn ferdsel.

Skogbruksloven er selve bunnplanken.

– Den slår fast at skogeieren har et ansvar for å forvalte skogen langsiktig, og for å sørge for tilfredsstillende foryngelse etter hogst, sier Evjen.

I tillegg må skogeieren forholde seg til flere andre lover som berører hvordan skogen brukes og hvilke hensyn som skal tas i driften.

Nesten hele det norske skogbruket er også omfattet av miljøsertifisering, gjennom PEFC og enkelte steder FSC. Sertifiseringene stiller krav til blant annet miljøhensyn, nøkkelbiotoper, kantsoner, vannmiljø, kjøreskader og tilrettelegging for friluftsliv. De gjør regelverket mer operativt i den praktiske driften, og tydeliggjør hvordan hensyn skal tas ute i skogen. Her kan du lese mer om miljøsertifsering.

– Det kan være ulike syn på hvordan skogen bør forvaltes, og hvor grensene bør gå mellom bruk og vern. Men norsk skogbruk foregår innenfor tydelige rammer. Lovverk, myndighetsoppfølging og sertifiseringsordninger setter konkrete krav til både forvaltning og miljøhensyn, sier Evjen.

Det betyr ikke at det ikke finnes uenighet. Skogen har mange funksjoner, og diskusjonene om bruk og vern vil fortsette.

– Men bildet av norsk skogbruk som tilfeldig eller uregulert, stemmer dårlig med hvordan sektoren faktisk er styrt, sier han.

Her kan du lese mer om lovverket som styrer skogsdrift, om miljøsertifiseringene som gjør kravene i skogen enda mer konkrete i praksis og om grunneierretten.