Hopp til innholdet arrow_downward

Frivillig vern av skog

Frivillig vern av skog er en ordning der skogeier selv kan tilby skog til vern som naturreservat. Norges Skogeierforbund tok initiativet til ordningen i 2000 som følge av de konfliktfylte barskog-verneprosessene på 80- og 90-tallet. I dag benyttes vernemetoden for all privateid skog som vernes.

Hvorfor verne skog?

Vern er ett av flere tiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet i skogen, og i Norge er naturreservat den vanligste verneformen i skog. Vern av skog som naturreservat innebærer at skogområdene båndlegges for all fremtid, og skogsdrift er ikke tillatt. Hovedformålet med å opprette naturreservater i skog er å sikre et representativt utvalg av naturtyper og landskap for kommende generasjoner og bidra til å sikre områder av spesiell verdi for biologisk mangfold. I naturreservater skal naturen få utvikle seg fritt uten menneskelig påvirkning. Naturreservat er den strengeste verneformen i Norge og innebærer at all vegetasjon og alt dyreliv i området fredes. Normalt er likevel høsting av bær og sopp, samt jakt, fiske og beiting likevel tillatt. Skogeier beholder disse rettighetene, men mister retten til å drive skogbruk. Erstatningen som gis baseres derfor på verdien av å drive skogbruk i området.

Historien bak frivillig vern

I Norge har det blitt vernet skog så langt tilbake som til 1800-tallet, men det var først på 1980-tallet at det ble satt i gang systematisk skogvern. Dette medførte vern av store barskogarealer utover 90-tallet. Barskogvernet var i stor grad myndighetsstyrt og skogeierne var i liten grad involvert i verneprosessene. Mange av vernesakene var svært konfliktfylte og endte opp i retten, noe som medførte høye kostnader og langvarige prosesser. Enkelte saker tok opptil 15 år.

I 2000 lanserte Norges Skogeierforbund frivillig vern av skog som en løsning for å senke konfliktnivået mellom skogeiere og vernemyndighetene i fremtidige verneprosesser. I 2003 startet et pilotprosjekt med formål å klargjøre hvordan skogeiersamvirket kunne legge til rette for skogeiere som ønsket å selge vern av skog som produkt til myndighetene, og å teste ut hvordan miljøforvaltningen i samarbeid med skogeierorganisasjonene praktisk kunne gjennomføre frivillig vern. I 2005 ble 8 områder som ble tilbudt for frivillig vern vernet som naturreservat. Siden den tid har vern av privateid skog kun foregått gjennom denne ordningen. Arbeidsformen har medført lavt konfliktnivå mellom skogeiere og vernemyndigheter, og verneprosessene går vesentlig fortere. I tillegg går en langt høyere andel av bevilgningene til skogvern til erstatningsutbetalinger enn før. I dag er det bred politisk enighet om ordningen blant politikere.

Vernearbeidet i skogeiersamvirket

I dag jobber alle andelslagene tilknyttet Skogeierforbundet med frivillig vern av skog. Arbeidet koordineres av Skogeierforbundet i samarbeid med Miljødirektoratet. Andelslagene bistår skogeiere som ønsker vern med rådgivning, kartlegging og forhandlinger med vernemyndighetene. Dersom skogeieren underveis i prosessen ikke er komfortabel med utfallet, kan han eller hun når som helst trekke seg fra verneprosessen. Dette er en sentral del av frivilligheten i ordningen. All bistand fra skogeierorganisasjonene er kostnadsfri for skogeier. Organisasjonenes kostnader knyttet til arbeidet med frivillig vern dekkes av skogvernbevilgningene. Mer informasjon om ordningen, og kontaktinformasjon til de som jobber med skogvern i skogeierorganisasjonene, finnes på www.frivilligvern.no .

Status for skogvernet

I 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Dette ble gjort uten noe form for konsekvensutredning i forkant av vedtaket. De siste årene har bevilgningene til skogvern økt betraktelig, noe som også har ført til at det i 2017 ble satt ny skogvernrekord. I statsbudsjettet for 2018 ble det satt av 467 millioner kroner til skogvern, høyere enn noen gang tidligere.

I januar 2018 var 4,6 prosent av skogen i Norge. Det betyr at vi er omtrent halvveis til 10-prosent-målet satt av Stortinget. Med dagens bevilgningsnivå vil vi nå 10 prosent om omtrent 25 år.

I behandlingen av skogmeldingen presiserte Stortinget at vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Mye av vernet bør derfor kunne skje på arealer som ikke er økonomisk drivbare eller av svært marginal økonomisk betydning for skogbruket.

I 2016 ble det gjennomført en evaluering av skogvernet som kom med en anbefaling av hva som bør prioriteres for skogvern fremover. Denne evalueringen vurderte kun de artene og naturtypene som er hensyntatt gjennom vern, og så ikke dette i sammenheng med de øvrige hensynene skogbruket tar gjennom blant annet avsetting av nøkkelbiotoper og gjensetting av livsløpstrær, kantsoner osv. For skogbruket er det sum komplementære hensyn som er avgjørende for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er derfor uheldig at dette ikke regnes med i anbefalingene for hva som skal prioriteres for vern fremover.