Hopp til innholdet arrow_downward

Summen av tiltak gir økt mangfold i skog

Den økologiske tilstanden i de norske skogene, og dermed også situasjonen for arter med spesielle krav til livsmiljø, blir derfor stadig bedre. Dette gir seg utslag i større populasjoner av de aller fleste skogarter knyttet til gammel skog og død ved. Dette har også skapt økte muligheter for at arter som har sin hovedutbredelse vest, sør eller øst for Norge kan etablere seg her i landet. Det har dermed både blitt flere arter i de norske skogene og større populasjoner av arter som kunne vært truet hvis skogbruket ikke tok hensyn. Det biologiske mangfoldet i skog er økende.

Kunnskapsstatus og tiltak vurderes hvert femte år

Hvert femte år får vi oppdaterte data fra Landsskogtakseringen og rødlista for arter. Det gir et godt faglig grunnlag for revisjon av hensyn til biologisk mangfold

Norsk PEFC- skogstandard revideres hvert femte år. Endringer i lover og forskrifter og ny kunnskap legges til grunn for revisjonsarbeidet. To viktige kilder til ny kunnskap er Landsskogtakseringen og Norsk rødliste for arter. Landsskogtakseringen er en arealrepresentativ datainnsamling som gir kunnskap om utviklingstrekk i skog. Det gir informasjon om hvordan norsk skogbruk med miljøhensyn praktiseres og hvordan livsmiljøene for arter fordeler seg i skoglandskapet. Rødlista for arter gir informasjon om utvikling for arters forekomst, påvirkningsfaktorer og livsmiljøet de forekommer i. Både Landsskogtakseringen og rødlistevurderingen oppdateres hvert femte år. Til sammen gir dette skogbruket mulighet for en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold der kravene i sertifiseringen justeres på basis av ny kunnskap.

MiS- metodikk i kontinuerlig forskningsbasert utvikling

Forvaltning av livsmiljøer i nøkkelbiotoper er dynamisk. Det vil si at en fortløpende vurderer om det skal gjøres endringer når det kommer ny kunnskap. Spesielt gjelder dette om det kommer kunnskap om livsmiljøer til truete arter som ikke fanges opp i dagens system. Målet med miljøregisteringen er å ha en objektiv og etterprøvbar metode for å registrere livsmiljøer for sjeldne og truete arter i skog. Fram til nå viser gjennomgang av de siste rødlistene, at alle de viktigste livsmiljøene i skogen blir registrert og ivaretatt med dagens metodikk.

Dynamisk forvaltning

Skogen i Norge er dynamisk. Det vil si at det stadig skjer endringer, enten som følge av hogst i produksjonsskogen eller at trær i nøkkelbiotoper og naturreservater blir eldre og dør. Det biologiske mangfoldet må finne sine livsmiljøer i denne skogen. Skogbruksloven forutsetter at skogeier tar hensyn til biologisk mangfold, om nødvendig ved å avstå fra å hogge enkelte steder. Viser forskning og overvåkning at det må tas mer hensyn til biologisk mangfold vil det bli tilpasset miljøstandarder som brukes. Revisjon av miljøstandarden hvert femte år vil bidra til det.