Når regjeringen nå lager en nasjonal strategi for agritech, må skogen få en tydelig plass. For skogeierne kan dette kunne gi bedre verktøy i hverdagen, bedre oversikt over skogressursene, mer presise tiltak og et bedre grunnlag for å ta gode valg i egen skog.

Norges Skogeierforbund har derfor gitt et tydelig innspill til strategiarbeidet. Skogsektoren er en viktig del av norsk bioøkonomi, og ny teknologi spiller allerede en større rolle i hele verdikjeden – fra kartlegging og planlegging til drift, logistikk, foredling og dokumentasjon av bærekraft.

Skogen er allerede høyteknologi

Mange forbinder agritech med jordbruk, men skogen er også en høyteknologisk næring. Norge har bygget opp kunnskap om skogen gjennom mer enn hundre år. Landsskogtakseringen, som ble etablert i 1919, var den første landsdekkende skogtakseringen i verden. Det er en viktig del av forklaringen på hvorfor norske fagmiljøer i dag står så sterkt innen skogdata, fjernmåling og digital forvaltning.

De siste tiårene har utviklingen skutt fart. Norge var tidlig ute med å ta i bruk flybåren laserskanning i skogkartlegging, og i dag er slike data en viktig del av moderne skogforvaltning både her hjemme og internasjonalt. For skogeierne betyr det bedre kunnskap om egen eiendom, bedre planlegging av planting, ungskogpleie, tynning og hogst, og et bedre grunnlag for å vurdere økonomi, klima og miljøhensyn.

Forskning i toppklasse

Norske forskningsmiljøer er blant de ledende i verden på dette feltet. De har vært med på å utvikle metoder og teknologier som i dag brukes langt utenfor Norge.

Utviklingen stopper heller ikke ved bedre kart. Nå arbeides det med kunstig intelligens, laserskanning og mer detaljerte analyser som gjør det mulig å beskrive skogen langt mer presist enn før. Det åpner for et mer stedstilpasset skogbruk, der tiltak kan planlegges bedre og ressursene brukes mer effektivt.

Det bekrefter også Rasmus Astrup, forskningssjef i NIBIO.

– Norske forskningsmiljøer har i en lang årrekke vært pionerer i å ta i bruk laserskanning for bedre skoginformasjon. I de siste årene har dette utviklet seg videre til ledende miljøer innen presisjonsskogbruk, sensorløsninger og kunstig intelligens, sier Astrup.

Det er nettopp dette som gjør agritech-strategien så interessant for skogbruket. Vi står ikke ved startstreken. Vi har allerede sterke fagmiljøer, lang erfaring og kunnskap som holder svært høyt internasjonalt nivå.

Dette betyr det for skogeierne

For Norges Skogeierforbund er dette først og fremst en praktisk sak. Ny teknologi må komme skogeierne til gode.

Bedre data og bedre beslutningsstøtte kan gjøre det enklere å velge riktige tiltak til riktig tid. Det kan gi mer presis skogbehandling, bedre ressursutnyttelse og bedre grunnlag for å håndtere både klimarisiko og miljøhensyn. Over tid kan det også redusere usikkerhet og styrke lønnsomheten.

Astrup sier det slik:

– Ny teknologi vil gi et bedre grunnlag for å ta gode beslutninger om hvordan skogen kan forvaltes for å oppnå det den enkelte skogeier ønsker for sin eiendom.

Det er et viktig poeng. For noen handler skogen først og fremst om produksjon og verdiskaping. For andre er klima, miljø, jakt, friluftsliv eller neste generasjon viktigere. Jo bedre kunnskapsgrunnlaget er, desto lettere blir det å tilpasse forvaltningen til det skogeieren faktisk vil oppnå.

Det store paradokset

Samtidig er det et tydelig paradoks. Norge har sterke forskningsmiljøer, men vi har i langt mindre grad lykkes med å bygge teknologiselskaper og kommersielle miljøer rundt kunnskapen.

Det er ett av hovedpoengene i vårt innspill til regjeringen. Norsk skogsektor består av relativt små aktører, hjemmemarkedet er lite, og det finnes få etablerte ForestTech-selskaper som kan bygge bro mellom forskning, næring og kapital. Resultatet er at gode ideer oftere blir til prosjekter og rapporter enn til produkter og tjenester som tas raskt i bruk.

Det er synd – både for skogeierne og for norsk verdiskaping.

Astrup peker også på at dette mellomleddet ofte er det vanskeligste.

– Forskning skaper ikke nødvendigvis ferdige produkter. Den utvikler ofte prototyper eller metoder. For at disse skal tas mer i bruk, må de videreutvikles til gode produksjonssystemer eller integreres i eksisterende systemer. Dette steget mellom forskning og implementering er ofte krevende, og er et område hvor vi har behov for å bli bedre, sier han.

Det treffer kjernen i utfordringen. Norge er gode på å utvikle kunnskap. Nå må vi bli bedre til å få den helt ut i markedet – og helt ut i skogen.

Vi trenger en tydelig ForestTech-satsing

Derfor mener vi at regjeringens agritech-strategi må ha en tydelig ambisjon for skogen.

Vi trenger bedre nasjonal datainfrastruktur for skog, videreføring og oppdatering av laserskanning, åpne og standardiserte dataplattformer, sterkere koblinger mellom forskning og næring og smidigere løp fra forskning til marked. Vi trenger også flere testarenaer og pilotprosjekter, slik at nye løsninger kan prøves ut i norsk skogbruk og tas raskere i bruk.

Samtidig må teknologien være tilgjengelig, forståelig og nyttig i praksis. Den må ikke føre til mer rapportering, flere administrative krav eller unødvendig detaljstyring. Strategien må gjøre hverdagen enklere, ikke mer byråkratisk.

En sak det er lov å være stolt av

Dette er også en sak det er lov å være stolt av. Norske fagmiljøer har vært med på å utvikle metoder og teknologi, som i dag brukes internasjonalt. Det sier mye om hvilken posisjon vi faktisk har.

For skogeierne er det en påminnelse om at norsk skogbruk også handler om kunnskap, innovasjon og teknologi i verdensklasse. Nå trenger vi en strategi som gjør mer av denne kunnskapen nyttig ute i skogen, og som samtidig gir grunnlag for flere norske bedrifter, mer verdiskaping og sterkere teknologiutvikling rundt skogsektoren.