Koller var en av næringens representanter som var invitert til å møte skogfagstudentene for å fortelle litt om hvilke yrkesmuligheter de kan se for seg etter endt utdanning, og hvordan en typisk hverdag i en jobb som skogbruksleder i et andelslag arter seg.

Hektisk hverdag med stort ansvar

– Som skogbruksleder i Viken Skog for Enebakk, Hobøl og Spydeberg har jeg en hektisk hverdag og stort ansvar. Hovedoppgavene mine består i å inngå avtale og tegne kontrakt med skogeierne om kjøp av tømmer og hogstoppdrag, samt skogkulturtiltak som planting og ungskogpleie, fortalte Koller, i møte med de rundt 50 frammøtte skogstudentene.

– Som skogbruksleder skal jeg være skogeiers kontaktpunkt under hele oppdraget. Det betyr at jeg må planlegge alle oppdrag i henhold til miljøkravene, slik at skogeier for solgt hogsten som PEFC-sertifisert tømmer. Jeg må koordinere hogsten og logistikken med blant annet skogsentreprenør, transportør, skogbrukssjefen i kommunen og alle skogbruksmyndigheter. I tillegg informerer jeg naboene når en skogeier har bestemt seg for å hogge for å se om flere naboer ønsker hogst i området når vi først henter inn maskinene. Samdrift er effektivt og kostnadsbesparende for alle parter, slo Koller fast.

– Som dere forstår innebærer jobben min mye koordinering med mange personer knyttet til hvert enkelt oppdrag. Jeg opplever også stor forskjell på hvilken kunnskap, ønsker og forventninger skogeierne har, og det er alltid spennende å være med en skogeier ut på befaring, fortalte hun videre.

Må kunne endre planer raskt

Gunvor Koller fortalte også litt om de ulike verktøyene hun bruker som skogbruksleder. – I en «normal uke» forøker jeg å bruke 2-3 dager ute på befaring eller hos skogeier/entreprenør, og to dager på kontoret for å følge opp det mer administrative. Når jeg er ute har jeg alle kart, bestandsdata, miljøinformasjon og andre relevante data om det aktuelle skogsområdet med på nettbrettet mitt. Ut fra dette kan jeg blant annet planlegge hogstområdet, markere kulturminner eller nøkkelbiotoper som må tas vare på og planlegge kjøreruter for lastbæreren. Uten nettbrettet får jeg i praksis ikke gjort jobben min, fortalte hun.

Selv om vi forsøke å planlegge oppdragene og arbeidsoppgavene så godt vi kan, vet du aldri helt hva dagen vil bringe. Nå fikk vi plutselig en tidlig vår – midt i februar. Det betyr at jeg må endre på mange av planene vi hadde for vinterdrift, og hive meg rundt for å finne andre områder og drifter vi kan ta ut selv om vi plutselig står midt oppe i teleløsningen. Slike brå endringer gjør jobben både utfordrende og spennende, fortalte Koller.

Gode muligheter for interessant jobb

Even Bergseng har erfaring både som forsker og fra det praktiske skogbruket, og ga studentene et innblikk i mulige jobber de kan få med skogfaglig utdanning.

Even Bergseng, som jobber som skogsjef Øst i Viken Skog, er Kollers sjef. Han har selv vært både forsker ved NMBU og NIBIO og kjenner dermed skogbruket både fra den akademiske og praktiske siden. Bergseng gikk i sitt innlegg gjennom hele næringskjeden rundt skog- og treindustri og fortalte om ulike jobbmuligheter både ute i det praktiske skogbruket, i industrien og i det offentlige forvaltningsapparatet i både kommuner, hos fylkesmannen og i departement og direktorater.

– Det er vel ingen overdrivelse å si at det er mange muligheter for å få seg en faglig spennende jobb knyttet til skogbruk uansett om man velger privat eller offentlig sektor, slo han optimistisk fast på studentenes vegne. Han viste også til at det nå er generell oppgang og optimisme i næringen, og dermed god etterspørsel etter folk med spesialkunnskap om skog, skogsdrift og framtidig utnyttelse av tre som råstoff. – Her ligger det mange spennende oppgaver og venter på de rette personene, slo han fast.

Hva kan man skrive masteroppgave om?

Etter de to innleggene fra Viken Skog, tok møtet mellom næringen og studentene for seg hva dagens studenter kan ta opp og skrive om i sin kommende masteroppgave.

Først ut i denne tema-bolken var to av dagens masterstudenter, Hallvard Olden og Øyvind Sørhuus. De fortalte litt om hvordan de fant tema og har jobbet i praksis med sine egne oppgaver. De ga også noen gode tips til selve skrivearbeidet med på veien ut fra de erfaringene de har høstet så langt.

Øvind Sørhuus og Hallvard Olden skal levere sine masteroppgaver før sommeren. I går delte de sine erfaringer så langt med resten av skogstudentene på NMBU.

Til slutt var det på nytt tre representanter fra næringen som bidro med sine tips og forslag til tema eller konkrete masteroppgaver som studentene kan gripe fatt i. Næringen var her representert ved Knut J. Melum, markedskonsulent i Nortømmer, Ola Aamodt, konsulent i Norskog, samt Ingvild Gran, skogbruksleder i AT Skog, som alle hadde ulike konkrete oppgaveforslag eller ideer til tema for en framtidig masteroppgave som interesserte studenter kunne gripe fatt i.

Kvelden ble avsluttet med myndling og pizza, spandert av Velg Skog.

Viktig å ha god kontakt med næringen

– Vi skogstudentene er veldig glade for at Velg Skog tar initiativ til slike møter med næringa. Det er viktig for oss å føle at næringen bryr seg om oss studentene, og naturligvis å høre at det er gode muligheter for jobb den dagen vi er ferdige her på universitetet, sa Hallvard Olden til Skog.no etter at fagkvelden var over. Olden er leder for Skogbrukerforeningen ved NMBU. Dette er studentenes eget forum, hvor de både arrangerer tema- og fagkvelder, og mer sosiale tilstelninger for de rundt 90 skogstudentene ved universitet på Ås. Foreningens neste arrangement går av stabelen 12. mars – med sitka som tema.

Velg Skog arrangerer en tilsvarende skogkveld som den på Ås i går, for studentene ved Høgskolen i Innlandet på Evenstad torsdag 29. februar.

Rundt 50 deltakere hadde funnet veien til gårsdagens møte mellom skognæringen og skogstudentene, arrangert av Velg Skog.