Slik planter du gran og furu - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Slik planter du gran og furu

Du trenger ikke mye utstyr. Men gjør du feil, kan hele jobben være bortkastet. Slik lykkes du med skogplanting.

Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold

Som skogeier har du en plikt: Etter hogst skal det vokse opp ny skog, enten ved naturlig foryngelse eller planting.

Her gir Peder Flesjø deg tipsene som gir plantene dine en god start.

Før du starter:

  • Bestill planter i god tid
  • Skaff deg hullpipe (den bør du file skarp)
  • Ha en plantepose eller sekk
  • Bruk hansker

– Planting skjer fra telen går til midten av juni. Oppbevar plantene kjølig og i skygge. De tåler omtrent én uke før de må i jorda, sier Flesjø.

Har du ikke plantet før, kan du spørre skogbrukslederen din om råd. De kan også hjelpe deg med å bestille planter. Du kan også ta plantekurs i regi av Skogkurs.

Kvalitet slår tempo

– Det viktigste for meg er gode planteplasser, sier Flesjø. Han setter rundt 1000 planter om dagen. Hvis du er ny, bør du sikte på 300.

– Rekker du mer, er det en bonus.

Glem snorrette linjer. Lær deg å finne de gode plassene. Det avgjør resultatet.

– Dypp alltid plantebrettet/plantene i vann før du setter dem i jorda slik at plantene får med seg maks vannreserve.

Velg riktig treslag

Peder har med både gran og furu. Han velger:

  • Furu der det er tørt
  • Furu der granstubber viser tegn til råte
  • Gran ellers

Råte sprer seg via røtter og luft når temperaturen er over fem grader. Planter du gran på nytt i et råteområde, kan problemet øke kraftig. Løsningen er å bruke mer furu og blande treslag.

– Vi må bli mye flinkere til å bruke middelet Rotstop når vi hogger, slik de gjør i skoglandene Sverige og Finland. Rotstop er egentlig sporer av en konkurrerende sopp som hindrer rotkjukesmitten å komme inn i ferske stubber, sier Flesjø.

Start med å lese terrenget

Før Peder setter første plante, stopper han opp. Han ser over feltet. Hvor er det tørt? Hvor er det fuktig? Hvor er det gode planteplasser?

Det tar litt tid. Men det sparer deg for mye feil.

Plant der det er best – ikke der det er lett

Dette ser han etter:

  • Dyp jord
  • Mineraljord under strølaget
  • Beskyttelse fra stubber, stein og kvist

Gode steder er:

  • Inntil stubber
  • Mellom røtter
  • På sørsiden
  • Litt ned i terrenget

Treffer hullpipa stein eller fjell, flytter han seg. Ved råte: plant furu.

Plant riktig – ellers dør planta

Den vanligste feilen er at folk planter for grunt.

Slik gjør du det:

  • Krafse bort strø til fast jord
  • Stikk hullpipa dypt
  • Sett planta så toppen av pluggen havner 2–3 cm under bakken
  • Trykk til, gjerne med to fingre

– Plant dypt. Det er det viktigste for å unngå uttørking.

– Det er også lurt å plante så fort som mulig etter hogst. Da får plantene et forsprang på alt som vokser raskere enn dem, sier Flesjø.

Peder har funnet ut at to fingre som dette gir en fin dytt til planta. Målet er at hele pluggen skal i fast jord. Gjerne slik at overkanten av pluggen er et par tre centimeter ned i jorda.
Her er ei ny plante på vei ned i hullet hvor livet skal begynne. Legg merke til at Peder har krafset av noe av det løse laget øverst. Slik planter han i jord, ikke nåler og bøss.
Snart på plass. Husk at det lønner seg å bruke et par gode arbeidshansker. Neglene blir verken pene eller behagelige etter noen hundre slike plantinger.
Ettertrykk litt slik at du er sikker på at planta står fast. Du kan også forsøke å trekke den lett opp igjen. Nei, den skal ikke opp, men du skal kun kontrollere at den sitter fast.

Markberedning gir plantene et forsprang

Han anbefaler alltid markberedning der det er mulig. Det betyr at du snur torva der du skal plante. Planta settes i den snudde torva, så dypt at røttene kommer ned i mineraljorda.

Det gir flere fordeler:

  • Mindre konkurranse fra vegetasjon
  • Mindre skade fra snutebiller
  • Bedre vekst fra start

Markberedning gjør også selve planting enklere og raskere.

– Men følg med på plantefeltet. Det kan komme skader. I fjor var det for eksempel et skikkelig museår.

Ikke heng deg opp i avstanden

  • 180–250 planter per mål
  • Litt over to meter mellom

Men gode planteplasser er viktigere enn målebånd.

– Jeg kan sette to planter ned mot én meter hvis plassen er god.

Bruk det naturen gir deg

Se etter naturlige småplanter. De kan være like verdifulle som de du planter selv.

– Selv om avlede planter skal vokse 10-20 prosent fortere, er også stedets trær verdifulle. Ta hensyn til dem når du planter, sier Flesjø.

Legg merke til om du ser de bittesmå og forsiktige plantene som kommer naturlig på stedet. Her er det ei lita furu. Mange planter bare gran, og da kan naturlig frødde furuer være spesielt velkomne.  
Følg med i landskapet. Unngå å plante i klissvåte søkk i terrenget som her. Du kan gjerne plante på kantene, men altså ikke der det står, eller kommer til å stå, vann. 

Etterkontroll

  • Sjekk feltet på høsten slik at du kan fjerne ugress og annet som kan kvele plantene under snøen.
  • Gjenta kontrollen neste vår før løvet kommer.
  • Der plantene er borte, bør du plante på nytt. Dette kan du fint gjøre inntil fem år etter plantinga.
Her viser Peder deg hvordan du setter en skogplante i jorda.

Et lite detaljgrep som betyr mye

Mange tenker ikke på dette enkle, men viktige vedlikeholdet av hullpipa.

–Jeg bruker daglig en rundfil og pusser over. For den må være skarp. Eggen skal skjære seg gjennom og jordpluggen skal komme opp av hullet, sier han.

Etter hver sesong, gjør han hullpipa helt ren før han setter den inn med olje.

– Rust i røret hindrer jordpluggen å komme opp. Da trykker du jorda hardere ut til sidene og dette kan hindre røttene i å komme ut fra pluggen og over i jordlaget, avslutter Peder Flesjø.

Her kan du se hvordan han bruker en rundfil til å file hullpipa.