Tekst: Marius Lippestad.

Når småfuglene hekker, sier skogbruksleder Kjetil Aamlid i Framtre nei til enkelte hogster.

– Vi hogger ikke lauvskog i hekketiden. Jeg planlegger ikke slike hogster før ut på høsten for å være helt sikker, sier han.

Det er ikke tilfeldig. Norsk PEFC Skogstandard sier at skogsdrift i hekketiden, normalt mai, juni og juli, skal unngås i skog av spesiell betydning for fuglelivet. Det gjelder blant annet kantsoner, myrskog, sumpskog og lauvtredominert skog. For eldre, flersjiktet lauvdominert skog er kravet enda tydeligere – der skal skogsdrift i denne perioden unngås.

Hensyn starter i planleggingen

Debatten om hogst i hekketiden er blitt skjerpet. Naturvernforbundet ønsker et nasjonalt forbud mot hogst i denne perioden. Samtidig er norsk skogbruk allerede underlagt strenge regler og krav i hekketiden. Lovverket ligger i bunn, og i den praktiske driften er det PEFC-standarden som gjør hensynene konkrete, med tydelige krav til planlegging, utsjekk av kunnskapskilder og særskilte hensyn der fuglelivet er mest sårbart.

Det betyr at drifter må tilpasses, utsettes eller unngås i viktige områder. Debatten står derfor ikke mellom hensyn eller ikke, men mellom dagens strenge, målrettede regelverk og ønsket om et generelt forbud.

For Kjetil Aamlid betyr det at vurderingene starter lenge før en maskin settes i arbeid.

– Når skogeiere tar kontakt om hogst, går jeg inn i skogbruksplanen og ser på bestandene, forteller han.

PEFC krever at planleggingen bygger på opplysninger fra relevante miljødatabaser. Det kan være informasjon om blant annet truede arter, naturtyper, prioriterte arter, tiurleiker, reirplasser for rovfugler og ugler og andre kjente forekomster av sårbare fuglearter.

– I tillegg til kartene vi har tilgjengelig, spør jeg kjentfolk, skogeierne og befarer selv. Finner vi noe som ikke står i kartene, merker vi det av og lager de buffersonene som kreves, sier Aamlid.

Egne regler for rovfugl, ugler og tiurleik

Hekketidshensyn i skogbruket handler ikke bare om småfugl. PEFC har egne krav for rovfugler og ugler, med hensynsområder og buffersoner uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden. For noen arter gjelder dette helt fra 1. januar til 31. juli. Standarden har også egne regler for tiurleik, og større leiker skal forvaltes med skogbiologisk kompetanse.

– Når det gjelder rovfugler, ugler og tiurleik, er dette hensyn vi tar hele året. Det er ikke et spørsmål engang, sier Aamlid.

Ikke bare la være, men også legge til rette

Aamlid understreker at hensyn i hekketiden også handler om hvordan driftene formes resten av året.

– I mange tilfeller ser vi at større grandrifter er i områder med eik eller osp. Da søker vi å sette igjen disse. De blir en fin buffer for hjortevilt og fugl. ROS-artene (rogn, osp og selje) får også som regel stå, som god mat for elgen og andre arter, sier Aamlid.

Det passer også godt med PEFCs øvrige miljøkrav. Standarden krever blant annet livsløpstrær og prioritering av grove og viktige lauvtrær, og i ungskogpleie skal det tas hensyn til viltbeite, særlig ROS-artene.

– Jeg ser at de som driver med ungskogpleie for oss, også tar hensyn. I hekketiden hopper de gjerne over bestand hvor de ser at det er reir. Så kommer de tilbake senere, avslutter Kjetil Aamlid.

Lovverket i bunn – PEFC gjør hensynene konkrete

Skogbruksloven er bunnplanken for norsk skogbruk, og i tillegg må skogbruket forholde seg til annet relevant lovverk. I den praktiske driften er det PEFC-standarden som gjør hensynene operative og konkrete ute i skogen, med tydelige krav til planlegging, kunnskapsinnhenting og tilpasning av drift i hekketiden og i viktige fugleområder. Det er slik norsk skogbruk i praksis tar hensyn i hekketiden.

Se flere bilder og les saken i maiutgaven (nr 3/2026) i Magasinet Skog.