Landbruksdirektoratets oppsummering av skogkulturaktivitetene viser at aktiviteten holdt seg oppe i 2020, men falt noe i 2021. Skognæringen gjorde en stor innsats og prioriterte planting på tross av at den utenlandske arbeidshjelpen uteble. Hele 37 millioner planter ble satt i jorden i 2021. Det er ikke langt under de 40 millionene som ble plantet året før.

– Det meste av nedgangen kan nok tilskrives covid-19 og arbeidskraftsituasjonen i skogbruket, da utenlandsk arbeidskraft i praksis var fraværende i 2021. Dette skjer samtidig med at skogbruket er inne i ei god tid, med høy avvirkning, gode tømmerpriser og økende investeringslyst, sier seniorrådgiver Per Gjelland i Landbruksdirektoratet på egne hjemmesider.

Totalt ble det investert 427 millioner kroner i skogkultur i 2021, det er 15 prosent lavere enn 2020 (500 millioner kroner). Planting etter hogst, ungskogpleie og markberedning utgjør 80 prosent av de samlede skogkulturinvesteringene i Norge.

Kjempeinnsats i skognæringen

– Vi er veldig fornøyde med at planteaktiviteten ble opprettholdt i 2021, og at skogeiersamvirkene på kort tid klarte å erstatte utenlandsk arbeidskraft med norsk. Ekstra flott er det at det var mange ungdommer som plantet skog. Det er synd at investeringene i skogkultur går ned, men vi satser på at vi klarer å ta igjen det tapte nå når pandemien ser ut til å synge på siste verset, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

– Tallene dokumenter at den store innsatsen som skogeiersamvirkene gjorde, sammen med det ekstraordinære tilskudd til skogplanting våren i fjor, ga enda bedre resultater enn vi kunne forvente. Vi opprettholdt plantingen selv uten den utenlandske arbeidskraften, sier direktør for skog og arealtilknyttet virksomhet i Skogeierforbundet, Nils Bøhn.

Yngre skog må prioriteres

Ungskogpleien falt med 30 prosent til 220 000 dekar fra 2020 til 2021. Gjelland i Landbruksdirektoratet støtter skogeierne i å prioritere planting, for ungskogen tåler bedre å bli utsatt ett år enn planting og hogst.

Nils Bøhn i Skogeierforbundet legger til at nedgangen i ungskogpleien var uunngåelig.

– Det innebærer et enda større behov for å øke ungskogpleie i årene fremover. Ifølge Stortingets behandling av Klimaplan 2021-2030, er økt satsing på ungskogpleie er en viktig del av norsk klimapolitikk.

– Samtidig er ungskogpleie avgjørende for å kunne levere tømmer av høy kvalitet. Her har skogbruket en stor utfordring, men det er også avgjørende at dette følges opp med økte bevilgninger til formålet i 2023, i tråd med klimaplanen, påpeker Bøhn.