Vernet skog spiller trolig liten rolle for spredning av barkbiller
Etter hvert som mer skog vernes i Norge, også i lavereliggende granområder, har flere skogeiere uttrykt bekymring for at verneområder kan fungere som «oppformeringsområder» for granbarkbiller som kan spre seg til omkringliggende skog.
Slik viser barkbilleskader seg i landskapet. Her fra Sandefjord etter tørkesommeren 2018. Foto: Marius Lippestad
Ny forskning fra NIBIO viser imidlertid at det er lite som tyder på at vernet skog bidrar til barkbilleskader. Resultatene tyder på at skogstruktur, skogbruk og klima har langt større betydning for utviklingen av barkbillebestanden enn om skogen er vernet eller ikke.
Funnene bygger på en ny NIBIO-rapport og resultater fra forskningsprosjektet EcoForest.
Finner ingen klar sammenheng mellom vern og barkbiller
Analysene viser ingen tydelig sammenheng mellom andelen vernet skog og antall barkbiller. Verneområder utgjør dessuten en relativt liten del av det totale skogarealet i Norge, og påvirker derfor trolig barkbillepopulasjonen i begrenset grad.
Forskerne kan ikke utelukke lokale effekter nær verneområder, men studier fra Sverige og Mellom-Europa finner verken flere biller eller mer skade i vernede områder enn i nærliggende skog.
Klima og skogskader driver de store utbruddene
Store barkbilleutbrudd henger først og fremst sammen med værforhold. Tørke og stormskader svekker granskogen og gjør den mer sårbar for angrep. I slike situasjoner rammes både vernet skog og produksjonsskog.
I verneområder kan man ikke hogge og fjerne angrepne trær. Likevel er det usikkert om slike tiltak faktisk bremser utbrudd. Forskningen peker også på at hogst kan ha utilsiktede konsekvenser: Nye bestandskanter kan gjøre skogen mer utsatt og i verste fall forsterke barkbilleproblemene.
EcoForest: Flere biller opprinnelig i naturskog, men ikke flere avkom
EcoForest-prosjektet gir et mer nyansert bilde.
I et felteksperiment angrep flere barkbiller utlagte granstokker i naturskog enn i tidligere flatehogd skog. Dette kan skyldes at slike skoger over tid inneholder mer dødt og svekket trevirke, og dermed allerede huser flere biller.
Samtidig produserte hver barkbillehunn flere avkom i den flatehogde skogen. Totalt ble derfor antallet nye barkbiller omtrent likt i de to skogtypene.
Forskerne fant også flere naturlige fiender av barkbiller i naturskog, noe som kan bidra til å holde bestanden i sjakk. Så selv om barkbillene kan være mer synlige der, betyr ikke det at naturskog nødvendigvis fungerer som en «barkbillefabrikk».
Skogstruktur og klima øker risikoen
Resultatene peker særlig på tre forhold som kan øke mengden granbarkbiller:
- mye hogstmoden gran
- mange overganger mellom hogstflater og stående skog
- varme og tørre forhold
De to første henger ofte sammen med bestandsskogbruk basert på granplanting og flatehogst, som skaper flere kantsoner i landskapet. Samtidig vil et varmere og tørrere klima gi bedre levevilkår for barkbiller.
Hva betyr dette for skogeiere?
Samlet peker forskningen på noen viktige poenger:
- Vernet skog ser ikke ut til å være en viktig kilde til barkbilleutbrudd
- Klimaendringer, særlig tørke og stormskader, er de viktigste driverne bak store utbrudd
- Skogstruktur og landskap påvirker risikoen
- Naturlige fiender kan bidra til å regulere bestandene
Det viktigste forebyggende tiltaket er derfor god skoghelse: følge opp skadet og svekket skog og tilpasse skogbruket til lokale forhold. I tillegg bør man unngå å plante gran på arealer som er utsatt for tørke.