Korte fakta om skogen i Norge - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Korte fakta om skogen i Norge

Skogen dekker over 37 prosent av landet, og vi har tre ganger så mye skog i Norge som det vi hadde for hundre år siden.

  • I motsetning til hva som skjer i regnskogen, driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk. For hvert tre vi hogger, planter vi nye. I 2020 ble det plantet omtrent 43 millioner trær i skogen i Norge.
  • Skogens rolle i klimakampen er tillagt stor vekt i regjeringens klimaplan, og det med god grunn. Skogen binder årlig om lag halvparten av Norges CO₂-utslipp. Ved å drive aktiv skogskjøtsel kan vi opprettholde og øke bindingen på sikt.

En fornybar naturresurs

  • Når trærne blir gamle, reduseres veksten og CO2-bindingen. Da kan de gjøre en ny jobb for klimaet som en fornybar naturressurs. Å hogge trær er nemlig også en viktig del av klimaløsningen. Alt som kan lages av olje, kan i prinsippet også lages av tre – og det gir langt lavere klimagassutslipp. Høyest klimanytte får vi i produkter med lang levetid. Ved å bruke tre som byggemateriale kan vi senke klimagassutslippene i byggesektoren. Byggene vil fungere som karbonlagre i lang tid, og etterpå kan trevirke brukes til andre formål. Tre som ikke har god nok kvalitet til å bygge med, kan brukes til papir, biodrivstoff, dyrefôr, trekull og mye mer. Dersom vi satser nå, kan Norge bli en del av et fornybart industrieventyr.
  • FNs klimapanel peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som ett av flere viktig klimatiltak. Det betyr ikke at vi skal bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en god start på et grønt skifte. Dette forutsetter selvfølgelig at vi planter etter hogst.

Rekordmye skog i Norge

  • I Norge er vi så heldige å ha mye skog som vi kan hente tømmer fra, men det har ikke alltid vært slik. For 100 år siden var situasjonen en ganske annen. Man hadde drevet rovhogst på skogen over lang tid uten å legge vekt på å få opp igjen ny skog etter hogst. Dette gjorde at skogen var glissen og uthogd. Heldigvis tok man grep og snudde i tide. Etter andre verdenskrig satte man i gang en storstilt skogplanting. Det er denne jobben vi ser resultatene av i dag.
  • Tall fra Landsskogtakseringen viser at det står nesten 1000 millioner kubikkmeter trevirke i skogene våre. Det er tre ganger så mye skog som på 1920-tallet.
  • Nå vokser skogen med nesten 25 millioner m3 i året. Samtidig hogges det rundt 13 millioner m3 hvert år, og det er mulig å øke hogsten med 15 prosent (til om lag 15 millioner m3) innenfor bærekraftige rammer. Slik kan vi bruke mer tømmer og biomasse, samtidig som vi fortsetter å bygge opp skogressursen og karbonlageret i skogen. 

Et bærekraftig skogbruk

  • Praktisk talt hele det norske skogbruket har vært miljøsertifisert siden år 2000. Sertifiseringen skjer i hovedsak etter Norsk PEFC Skogstandard. Standarden inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen, og den skal sikre at alle verdier og interesser knyttet til skogen ivaretas på en god måte. Dette innebærer blant annet hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner. Kravpunktene omfatter blant annet at det settes igjen livsløpstrær, bevaring av kantsoner mot myr, vann og vassdrag og oppretting av kjøreskader i terrenget.

Positiv utvikling for biologisk mangfold

  • Det biologiske mangfoldet i den norske skogen har utviklet seg positivt de siste 100 årene. Skogbrukets miljøhensyn har bidratt til denne utviklingen. Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått flere gamle trær, døde trær og mer løvskog. Noe som skaper gode livsmiljøer for sjeldne arter. Fra 1996 til 2016 økte for eksempel mengden døde trær med omtrent 50 prosent slik at det nå er over 100 millioner kubikkmeter dødt trevirke i de norske skogene.
  • Artsdatabankens rødliste beskriver utviklingen til arter i Norge, og det er derfor viktig for skogbruket å følge med på denne. Mange arter er naturlig sjeldne i landskapet, og det vil derfor alltid være en del arter på rødlista. For mange arter som lever i skog, ser vi at tilstanden bedrer seg. Et eksempel på det er hakkespettene, som nå alle er ute av rødlista. Vi kan likevel alltid bli bedre, og skognæringen er opptatt av å utvikle og tilpasse miljøhensynene ettersom vi får tilgang på ny kunnskap om artene.