Kjøttkakene steikes med stuttreist flis – Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Kjøttkakene steikes med stuttreist flis

Norges største slakteri og baconfabrikk har byttet ut oljefyren med bioenergi. I oktober åpnet ny bioenergisentral hos Nortura Rudshøgda.
Av: Silje Ludvigsen, Mjøsen Skog
access_time Publisert

‐ Det er viktig at en stor bedrift som Nortura velger å gjøre disse grepene. Dette er et godt prosjekt som viser vei, sa mat- og landbruksminister Jon Georg Dale da han foretok den høytidelige åpninga av nytt bioenergianlegg på Nortura Rudshøgda.

Dette er et ledd i målsettinga om at Norturas 34 fabrikker rundt om i Norge skal bli klimanøytrale, fortalte leder for «Grønt skifte Nortura», Ragnhild Nilsen.

‐ Nortura har nå brutt et mønster fra å basere seg på fossil energi til å gå over til fornybar energi, sa Nilsen.

Enkelt forklart puttes bark og sagflis fra lokale leverandører i Ringsaker inn i flisfyren hvor det er installert en teknikk for dampproduksjon. Dampen går inn i produksjonsanlegget til Nortura og brukes til vasking, rensing og skålding i slakteprosessen.

Dampen brukes også til å koke, steike og varmebehandle de enorme mengdene med kjøttkaker, kjøttboller, bacon og karbonader som produseres her.

‐ Det er kult at vi som Norges største slakteri har tatt et så stort steg, sa fabrikksjef Fred Bakkejord.

‐ Alternativt måtte vi ha brukt strøm og olje i disse prosessene. Ved å bruke bioenergi reduseres klimaavtrykket for kjøtt som kommer fra Rudshøgda, sa han.

Flisa brenner godt. Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale (t.v) og daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi. Foto: SIlje Ludvigsen, Mjøsen Skog.

 

I fjor ble en energikontrakt med Oplandske Bioenergi og Nortura signert.

Med støtte fra Enova ble det nye anlegget til 21 millioner kroner bygget og prøveproduksjonen startet i januar 2017.

Mjøsen Skog SA eier 36 prosent av Oplandske Bioenergi AS. 36 prosent eies av Eidsiva Bioenergi AS. Resten er fordelt på småaksjonærer, derav lokale allmenninger og skogeiere.
Fabrikksjef Fred Bakkejord forteller at det har vært viktig for dem å tenke helhetlig samarbeid mellom primærnæringene, i og med at Nortura er et bondeeid selskap.

‐ Det er naturlig at selskapet bidrar til å øke etterspørselen etter biomasse som er et biprodukt fra gårdsskogbruket på Innlandet, sa Bakkejord.

Enova har bidratt med et vesentlig investeringstilskudd. Utviklingssjef i Energiforsyning og sluttbruk i Enova, Gunnel Fotland, fortalte at Oppland og Hedmark er ivrige på å utvikle bruken av termisk energisystemer.
– De fleste prosjekter som Enova støtter i Hedmark og Oppland bruker flis eller spillvarme fra avfall. Ved å bruke flis frigjøres bruken av elektrisitet til andre viktige forhold, som å erstatte fossile energikilder, sa Fotland.

Avtalen mellom Oplandske Bioenergi og Nortura gjelder i 20 år. Hvert år skal bioenergianlegget levere 10 GWh med damp til Norges største baconfabrikk. Det tilsvarer cirka 7500 kubikkmeter tømmer per år.
Gjennom bioenergianlegget sparer Nortura Rudshøgda klimaet for cirka 1815 tonn CO2-ekvivalenter, det samme som 1200 fossildrevne personbiler slipper ut hvert år, forteller Einar Stuve, daglig leder i Oplandske Bioenergi.

Han har ambisjoner om at Oplandske skal kunne tilby fjernvarme på Rudshøgda i årene som kommer etter hvert som ny virksomhet etableres på næringsområdet.
‐ 1 kWh bioenergi gir fire ganger mer sysselsetting enn elkraft, dessuten skjer verdiskapningen lokalt, sier Stuve.

Hvert år skal bioenergianlegget levere 10 GWh med damp. Foto: Silje Ludvigsen, Mjøsen Skog.

Det bygges færre bioenergianlegg nå enn for noen år siden. Hovedårsaken er lav oljepris og tilgang på billig strøm. Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale trekker fram tre punkter som kan bidra til økt satsing på bioenergi: ‐ I investeringsfasen utgjør Enova en viktig del. Deretter må vi legge til rette for lønnsomhet for skogeier, som for eksempel at regjeringen har satset på infrastrukturen i skogen. Og til slutt er det viktig at det offentlig etterspør innblanding av biodrivstoff. Det vil igjen stimulere til bedre lønnsomhet for slike prosjekter, sa Dale.

Bioenergianlegget er plassert like ved det store produksjonsanlegget til Nortura. Foto: Silje Ludvigsen, Mjøsen Skog