Miljøvernministeren er satt under administrasjon, men får fornyet tillit
Vedtaket i Stortinget i dag stadfester nok en gang prinsippene i ulveforliket fra 2016. Når Vidar Helgesen og regjeringen nå instrueres er det med klare føringer om at ulven skal forvaltes, også innenfor ulvesonen.Stortinget behandlet i dag energi- og miljøkomiteens innstilling i ulvesaken.
Senterpartiet ved Marit Arnstad påpeker at det er tredje gangen Stortinget med flertall har fattet vedtak om ulv i løpet av kort tid. Hun mener Vidar Helgesen ikke har vist vilje til å gjennomføre Stortingets vedtak og at det ikke gir tillit til at statsråden vil gjennomføre dagens vedtak. Senterpartiet fremmet derfor mistillitsforslag mot statsråden på bakgrunn av manglende gjennomføring av Stortingets vedtak og brudd på opplysningsplikten til Stortinget.
Mistillitsforslaget støttes ikke av andre partier, heller ikke Arbeiderpartiet som tidligere har varslet mistillitsforslag mot statsråden.
Vedtaket i Stortinget i dag stadfester nok en gang prinsippene i ulveforliket fra 2016. Når Vidar Helgesen og regjeringen nå instrueres, er det med klare føringer om at ulven skal forvaltes, også innenfor ulvesonen.
På Stortingets talerstol lover Vidar Helgesen å endre rovviltforskriften, igjen. Det er tredje endring av rovviltforskriften siden stortingsmeldingen om ulv ble behandlet juni 2016. Statsråden lover nå å gi rovviltnemdene hjemmel for lisensfelling også etter «andre offentlige interesser av vesentlig betydning» i naturmangfoldlovens § 18 c.
Norges Skogeierforbund, har i både i møter og innspill påpekt betydningen av å inkludere § 18 c som hjemmel for lisensjakt. Da var Vidar Helgesens svar at det ikke var forvaltningspraksis for det. Når organet som fatter vedtak om lisensjakt ikke var gitt hjemmel etter bestemmelsen, er det kanskje ikke så rart. Det har tatt tre runder med stortingsvedtak for at statsråden nå tilsynelatende har innsett dette.
Vidar Helgesen får nok en gang fornyet tillit fra Stortinget. Han garanterer nå at Stortingets merknader i innstillingen skal legges til grunn for videre ulveforvaltning. Det betyr blant annet at distriktspolitiske hensyn innføres som hjemmel for lisensjakt. I dette begrepet ligger blant annet hensyn til næringsvirksomhet, jakt, begrenset utfoldelse og generelle psykososiale hensyn. Det betyr også at det skal være en aktiv forvaltning av ulvebestanden i og utenfor ulvesonen.
Norges Skogeierforbund har hatt et stort trykk på ulvesaken. Vi opplever nå at Stortinget har hørt oss på så å si alle vesentlige punkter. Det gir grunnlag for en mer balansert rovviltforvaltning, forhåpentligvis i mange år fremover.