I 1925 var skogvolumet i Norge litt over 300 millioner kubikkmeter. I 2022 var det over 1000 millioner kubikkmeter.

– Vi har ikke bare fått mer skog. Vi har også fått mer av de livsmiljøene som mange sjeldne og truede arter trenger, som gamle og døde trær og mer lauvskog, sier Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i Norges Skogeierforbund.

Sopp, lav, insekter og fugler kan være avhengige av gamle trær, grove stammer og dødt trevirke i ulike nedbrytningsfaser. Når slike kvaliteter blir vanligere i skogen, får artene flere steder å leve.

Skogen har fått flere viktige livsmiljøer

Mer død ved

Mengden død ved i produktiv skog har økt jevnt siden midten av 1990-tallet. I 2022 var den på 108 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer 12,6 kubikkmeter per hektar.

Døde trær er et viktig livsmiljø i skogen. Mange arter er avhengige av dødt trevirke, særlig insekter, sopp og lav. Derfor er det viktig at skogen har både stående og liggende døde trær, i ulike størrelser og nedbrytningsfaser.

Mer gammel skog

Også andelen eldre skog har økt. Mange rødlistede arter er knyttet til eldre skog, eller til miljøer som ofte finnes der. Det kan være grove trær, hule trær eller konsentrasjoner av død ved.

Samtidig må vi være presise når vi snakker om eldre skog. Trær lever ulikt lenge. Gråor kan dø naturlig etter rundt 50 år, mens einer og eik kan bli mer enn 1000 år gamle. Også boniteten, altså hvor raskt skogen vokser på et sted, påvirker hvor fort den eldes biologisk.

Likevel er hovedbildet klart: Norge har fått mer eldre skog. Rundt 20 prosent av den produktive skogen er nå over 120 år og andelen trær med diameter over 30 centimeter er mer enn firedoblet siden 1920-tallet. Det gir flere stabile leveområder for mange arter.

– Det blir ofte sagt at skogen er i dårlig økologisk tilstand, men overvåkingen av skogen i Landsskogtakseringen viser at det står langt bedre til med leveområdene for arter i skogen nå enn det gjorde for 100 år siden, sier Sørlie.

Økologisk tilstand peker i riktig retning

Kunnskapsgrunnlaget som Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet la fram i 2023, viser at flere viktige trekk i norsk skog har utviklet seg i positiv retning. Det gjelder blant annet mer død ved, mer gammel skog og flere strukturer som er viktige for mange arter.

Også andre kilder, som Naturindeks, peker på utviklingstrekk som går i samme retning. Der har skog en indeksverdi på 0,447. NIBIO peker blant annet på gammel skog, blåbær og stående død ved som viktige forklaringer til bedringen.

– Bedringen kommer ikke av seg selv. Den skyldes både at skogbruket drives på et mindre areal enn før, og at det er innført målrettede miljøhensyn de siste 25 årene, sier Sørlie.

Historien forklarer hvorfor endringen er stor

Ser vi på skogen i et historisk perspektiv, blir endringene enda tydeligere.

Ved inngangen til 1900-tallet var store deler av skogen i Norge hardt utnyttet. Det ble hogd mye, uten at det ble satset systematisk på å få opp ny skog. Resultatet var glisne skoger, få grove trær og lite død ved.

– Det fikk følger for biologisk mangfold. Mange arter i skog er knyttet til gamle trær, grove stammer og døde trær. Når slike strukturer mangler, forsvinner også viktige livsmiljøer, sier Sørlie.

Tidlig på 1900-tallet sto det i gjennomsnitt mindre enn ti trær per dekar med brysthøydediameter over 20 centimeter. Skogen var åpnere, med færre store trær og mindre sammenhengende gammelskog. Døde trær ble dessuten i stor grad tatt ut som brensel. Dermed ble det lite død ved igjen i skogen.

Før bestandsskogbruket vokste fram mot slutten av 1940-tallet, ble de største trærne også ofte tatt ut gjennom ulike former for plukkhogst. Trær som ellers kunne blitt framtidens døde trær, ble fjernet. I enkelte områder var døde trær nærmest fraværende tidlig på 1900-tallet.

– Skogen hadde derfor færre leveområder for arter knyttet til gammelskog og døde trær. Samtidig kunne den åpne og plukkhogde skogen gi bedre vilkår for noen lyskrevende arter, sier han.

Rødlista må forstås i riktig kontekst

I dag kjenner vi til rundt 27 000 arter i norsk skog. 1 330 av dem er vurdert som truet på Norsk rødliste for arter.

Tallene på rødlista er ikke en enkel fasit på hvordan det står til i skogen. Endringer kan skyldes at arter faktisk har gått tilbake eller økt. Men de kan også skyldes mer kunnskap, bedre kartlegging eller at arter vurderes for første gang.

– Derfor betyr ikke et høyere antall rødlistede arter automatisk at tilstanden i skogen er blitt dårligere, sier Hans Asbjørn Sørlie i Skogeierforbundet.

Fra 2015 til 2021 fikk 276 skoglevende arter lavere truethetsstatus, mens 231 fikk høyere. I samme periode var det 164 arter som ikke lenger ble vurdert som truet. Samtidig ble nye arter vurdert, og flere arter kom med på rødlista for første gang.

– Det viser hvorfor rødlista må forstås i riktig kontekst. Tallene endrer seg ikke bare fordi naturen endrer seg, men også fordi kunnskapsgrunnlaget blir bedre, sier han.

Et målbart miljøløft

Hovedbildet er tydelig: Norsk skog har fått mer av det mange arter trenger. Det gjelder særlig død ved, eldre skog, grove trær og andre viktige livsmiljøer.

I dag er situasjonen en annen enn før. Skogbruket har over tid innført tiltak for å sikre og utvikle slike livsmiljøer. Det gjelder blant annet gjensetting av livsløpstrær og døde trær ved hogst. I tillegg registreres områder med store konsentrasjoner av viktige livsmiljøer. Disse unntas fra hogst og forvaltes som nøkkelbiotoper.

Sammen med endringer i skogbehandlingen og mindre drift i lite tilgjengelige områder har dette gitt mer død ved og flere viktige livsmiljøer.

– Miljøarbeidet i skogbruket har bidratt til et målbart løft. Arbeidet med livsløpstrær, nøkkelbiotoper og andre miljøhensyn er ikke symbolpolitikk. Det er konkrete tiltak som utvikler og bevarer livsmiljøer i skogen, sier Sørlie.

– Samtidig blir dette arbeidet aldri ferdig. Ny kunnskap fra Landsskogtakseringen, rapportering om økologisk tilstand og rødlistearbeidet gir et bedre grunnlag for å målrette og forbedre miljøarbeidet videre, avslutter han.