– Skogbruk er å hogge, plante og stelle skog. På den måten kan vi bruke den fornybare ressursen til å lage produkter, som for eksempel byggematerialer, papir og biodrivstoff, sier Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. 

En stor og økende skogressurs 

På 1800-tallet foregikk all hogst i Norge som såkalt dimensjonshogst. Det vil si at alle trær over en viss størrelse ble hogd, mens resten ble stående. Det førte til at skogen ble uthogd og glissen. En snuoperasjon tvang seg fram. 

Som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen, ble det lagt stor vekt på å bygge opp skogressursen. En slags dugnad mellom skogeierne og staten førte til at det ble plantet enorme mengder trær.  

– Takket være denne innsatsen er skogvolumet i dag tre ganger større enn det var for hundre år siden, sier Evjen.  

Norges tålmodigste forvaltere 

I Norge er det rundt 125 000 skogeiendommer og gjennomsnittsstørrelsen på eiendommene er om lag 500 dekar.  

– Her i landet er cirka 80 prosent av skogen privateid og familieskogbruket står sterkt, sier han. 

Skogen skal overleveres til neste generasjon i bedre stand enn du selv overtok den

– Ordspråket sitter dypt i ryggmargen til de fleste skogeiere og er selve symbolet på langsiktig tenkning. Det handler ikke bare om næring, men også om forvaltning av historie og kultur, sier Evjen.  

Et langsiktig perspektiv 

Trærne hogges vanligvis når de er mellom 60 og 100 år gamle. Det å investere i skogressursen gjennom å plante og stelle skog, gir dermed ingen kortsiktig avkastning for skogeier. 

– En ansvarlig og langsiktig forvaltning er en forutsetning for å kunne produsere tømmer til framtidens fornybare produkter, sier han. 

Det norske skogbruket er miljøsertifisert 

I Norge er praktisk talt hele skogbruket miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. Den setter tydelige krav til hvordan skogen skal drives.  

– Det betyr at skogeieren må ta hensyn til naturmangfold, friluftsliv, vann, kulturminner, klima og foryngelse i skogforvaltningen, sier Evjen.  

Det settes blant annet igjen livsløpstrær, kantsoner mot bekker og myrer tas vare på, og bakken skal skånes mest mulig. Kravene følges opp gjennom både intern og ekstern kontroll. 

Samtidig bidrar ordningen med frivillig vern av skog til at større områder som er spesielt viktig for biologisk mangfold tas vare på. 

Du kan lese mer om miljøhensyn i skogbruket her.