Saken dreier seg om å lovfeste en praksis om at stat, fylkeskommuner og kommuner alltid skal diskutere saker med representanter for samene i saker som berører samiske interesser direkte, såkalt konsultasjon.

‐ Det lovforslaget som nå er til behandling, har ikke vært ute på høring, og vi erfarer at det skaper stor usikkerhet og bekymring blant grunneiere i de berørte områdene, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund, Ellen Alfsen.

Selv om lovforslaget i utgangspunkt dreier seg om konsultasjon med offentlige myndigheter, kan dette også gjelde saker som berører grunneiere. For eksempel i spørsmål som gjelder næringsutøvelse der det er behov for konsesjon/tillatelse fra kommunene. Blant annet i saker hvor skogeier ønsker å bygge skogsbilvei.

Under en høring om saken denne uken, sa Alfsen at det er viktig å få belyst konsekvensene av lovforslaget på best mulig måte.

‐  Saken bør derfor sendes ut på alminnelig høring.

Lovforslaget reiser flere spørsmål

Det er blant annet usikkerhet rundt hvem som skal anses for å representere samiske interesser, utenom Sametinget. Det er også usikkerhet om når en sak anses å ha direkte påvirkning på samiske interesser og hvordan konsultasjonene skal foregå. Lovforslaget åpner dessuten opp for at man ikke trenger å protokollføre konsultasjonene dersom partene er enige om det.

‐ Vi vil understreke at det må føres protokoll fra konsultasjonsprosessen i alle tilfeller. Det må være mulig for partene og for andre aktører å få innsyn i hva som har vært diskutert, og hvilke konklusjoner man har kommet til, sier Alfsen.

Skriftlig og offentlig dokumentasjon er nødvendig for å sikre åpenhet rundt og forståelse for argumentasjon og resultat av konsultasjonsmøtene.

‐  En valgfrihet rundt dokumentasjon, slik det er foreslått, mener vi er uheldig, da dette kan føre til at konsultasjonsprosesser ikke kan spores tilbake dersom det oppstår tvister eller lignende i etterkant.

Norges Skogeierforbund mener det bør settes frister for å kreve konsultasjon og for å sikre at sakene blir avgjort innen rimelig tid.

‐ Da unngår man tilfeller der saken treneres fordi en part ikke får gjennomslag for synspunktene sine, sier Alfsen.