El-biler, vindkraft, solenergi og hydrogen. Alternativene og utfordrerne til biovarme og biodrivstoff ventes å bli mange i framtida, og mange spår også en hard konkurranse i de ulike markedene. Men utfordringer til tross, den første dagen av Bioenergidagene var preget av optimisme og en sterk tro på at både biovarme og biodrivstoff får en sentral plass i den framtidige grønne energimiksen.

Først ut som foredragsholder på Bioenergidagenes første dag (26. november) var Anne Vera Skrivarhaug, som leder Energiavdelingen i NVE. Hun var invitert til å snakke om hvordan det norske energisystemet påvirkes av den europeiske energiunionen.

Overordnet var hun opptatt av at Norge ikke greier å oppnå sine mål om utslippsreduksjoner til tross for både rask teknologisk utvikling, energibesparelser og andre tiltak, og at alle grønne energikilder, som blant annet bioenergi, derfor må brukes mer og tas raskere i bruk for å fase ut oljebaserte produkter dersom Norge skal nå målene fra Parisavtalen, og verden skal nå målene om en temperaturøkning på 2, eller aller helst 1,5 grader.

Skrivarhaug, viste blant annet til den såkalte Vinterpakken fra EU som har målfestet at 32 prosent av energimarkedet skal dekkes av fornybar energi innen 2030, og at bioenergi blir en viktig bidragsyter i en slik omlegging.

– Vinterpakken sier i seg selv ikke mye konkret om bioenergi, men den strammer inn bærekraftskriteriene, og den slår fast at andelen fornybar energi i transportsektoren skal økes fra dagens mål om 10 % til 14 % innen 2030. I tillegg er det satt et mål om at avansert biodrivstoff skal utgjøre 3,5 % i transportsektoren og at konvensjonelt biodrivstoff skal fases ut. Alt dette anser jeg vil bidra til å øke etterspørselen både etter avansert biodrivstoff og andre biobaserte produkter som varme, sa Skrivarhaug.

Hun presenterte deretter prognoser NVE har laget for blant annet varmeproduksjon, der hun mener at salget av ved som varmekilde vil holde seg også framover, til tross for mer energieffektive bygg og økt konkurranse fra elektriske panelovner og varmepumper.

– Vedmarkedet vil også fortsette å svinge i tråd med varme/kalde vintre og trusselen om høye kraftpriser, slo hun fast.

Tilsvarende mente hun at fjernvarme basert på flis/pellets eller biogass vil ha en viktig andel av varmemarkedet framover, og kanskje også oppleve en økning nå i forbindelse med pålegget om å fase ut oljefyring i boliger innen 2020.

Innenfor transportsektoren mente Skrivarhaug at bioenergi vil ha et marked, først og fremst der det ikke finnes andre rimelige løsninger.

– Også i dette markedet vil bio møte konkurranse fra elbiler, hydrogen og andre løsninger, men vi vet samtidig at ikke all transport vil kunne elektrifiseres, selv om utviklingen her går raskere enn vi trodde. Derfor vil det også være et betydelig marked for biodrivstoff til for eksempel tungtransport, skip og luftfart framover, mente hun.

Skrivarhaug fikk støtte for mange av sine analyser og framtidsvurdering av neste foredragsholder, Jan Bråten, som er spesialrådgiver i Statnett. Selv om alle Bråtens lysbilder bar slagordet «Fremtiden er elektrisk», så også Bråten et stort potensial for biobasert energi i framtiden – gjerne i kombinasjon med elektrisitet og andre energikilder.

Jan Bråten fra Statnett mener framtiden er elektrisk, men så også store markeder og muligheter for bioenergi i Norge.

Bråten pekte innledningsvis på at 80 % av sluttforbruket av energi i verden i dag er fossilt basert og at det samlede energiforbruket fortsatt vokser.

– Dette tilsier at verdens energisystemer må forandres radikalt om vi skal nå bærekraftsmålene. Selv om vi ser at både vindkraft og solkraft blir stadig rimeligere og mer konkurransedyktig er jeg sikker på at etterspørselen etter alle typer fornybar energi vil være så høy at også bærekraftig bioenergi blir et knapphetsgode i framtiden, sa han.

Blant fortrinnene bioenergi har å spille på, nevnte Bråten at det har relativt høy energitetthet og kan lagres og transporteres, samt at det finnes i mange varianter og kvaliteter.

Ifølge Bråten tilsier kravene til å skifte ut oljebasert energi at investeringene i fornybar energi må øke med 10 % årlig fram til 2050.

– Totalt må det en 20-dobling til i bruken av fornybare energikilder fram mot 2050, og både Europa og Norge har en lang vei å gå for å nå slike mål, slo han fast.

Når det gjaldt bioenergi mer konkret pekte Bråten på at dette vil kunne spille en betydelig rolle både innenfor varme- og kjøling, til industri og byggsektoren, samt til transportsektoren. Han mente også at det lå store muligheter for økt bruk av bio gjennom et tettere samarbeid mellom el- og biobaserte energibærere i varmeproduksjonen, blant annet for å kunne avlaste strømnettet ved effekttopper og for å gjøre varmeproduksjon mer fleksibel, effektiv og lønnsom.

Olav A. Veum er styreleder i Norges Skogeierforbund, og gjennom det en viktig samarbeidspartner for bioenergibransjen når det gjelder tilgang på råstoff.

Olav Veum fra Norges Skogeierforbund mente langsiktige kontrakter knyttet opp til prisindekser kunne gjøre markedssituasjonen på energivirke mer forutsigbar – til glede for både skognæringen og bioenerginæringen.

Veum kunne fortelle at skognæringen nå er på vei opp etter en tøff økonomisk bølgedal og at dette gir seg utslag både i økte tømmerpriser, økt hogst og økt omsetning av tømmer i Norge. Fordi mye celluloseindustri har blitt lagt ned i Norge, eksporterer norsk skognæring i dag rundt 4 millioner kubikkmeter (m3) tømmer. Han pekte også på en formidabel oppbygging av treforbrukende industri både i Finland, Sverige og etter hvert også i Norge, som vil være med på å øke behovet for leveranser av norsk trevirke i årene framover.

Veum var også opptatt av at skogen i Norge kan spille en nøkkelrolle i klimasammenheng gjennom økt bruk av tre og biomasse til å erstatte fossile innsatsfaktorer i produkter eller som fornybare energikilder. Skogens rolle som grunnlag for å skaffe råstoff til å erstatte fossile kilder er en langt viktigere enn om vi skulle velge å verne/lagre mest mulig skog, understreket han.

– I det bilde har vi i skognæringen og dere i bioenerginæringen et felles behov, nemlig å øke skogarealene og hogsten for igjen å kunne øke uttaket av biomasse.

Veum mente naturlig nok at treet har en viktig rolle å spille i produksjonen av bioenergi.

– Tre egner seg godt i varmeproduksjon, for eksempel som ved. For oss som er opptatt av å få størst mulig verdi igjen for hver tømmerstokk er det også et viktig poeng at dere som produserer bioenergi kan bruke trevirke/treslag som ikke egner seg til produksjon av trelast og andre produkter. I forbindelse med produksjon av bioenergi – når man forbrenner av biomasse i store anlegg, kan man også fange det karbonet som frigjøres, og lagre dette under bakken. På den måten kan man bruke skogen til å flytte karbon fra det korte til det lange kretsløpet. Slik kan skognæringen og bioenerginæringen i fellesskap spille en svært viktig rolle i klimakampen framover, slo Veum fast.

Veum har også stor tro på tre som innsatsfaktor til framtidig biodrivstoff.

– Avfall fra skogbruket, for eksempel grener og topper (GROT) eller flis kan benyttes i produksjonen av avansert biodrivstoff. Avanserte bioraffinerier kan produsere biodrivstoff på norsk skogsråstoff med en utslippsreduksjon på 70-90% sammenlignet med fossilt drivstoff, forklarte han.

Som skogeiernes representant var det heller ikke unaturlig at Veum ble utfordret fra salen til å si noe om prissettingen skognæringen gjør på flis og andre råvarer. Økte råvarepriser, som følge av økte tømmerpriser og økt eksport også av flis, gjør framtiden usikker for norske gründere som ønsker å satse innenfor bioenergiproduksjon.

Til det siste svare Veum at skogeierne opererer i et fritt marked uten reguleringer når det gjelder salg av tømmer og flis, og at skognæringen ikke har noen markedsregulering eller tollbarrierer, som gjør at de kan styre energivirket mot norske produsenter, så lenge markedet tilsier at det er mer lønnsomt å eksportere det.

– Men, sa Veum, innenfor andre markeder ser vi at det finnes en rekke indekser og verktøy en kan knytte langsiktige prisavtaler til dersom partene ønsker det. Vi diskuterer gjerne slike løsninger med dere, der målet må være å sikre langsiktighet under konkurransedyktige vilkår. Økt uttak av biomasse er avhengig av lønnsomhet og et mer forutsigbart marked vil kreve større grad av langsiktighet og samarbeid gjennom hele verdikjeden, slo Veum fast.

Trygve Mellvang-Berg, som er kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme, var i likhet med Jan Bråten fra Statnett opptatt av at biovarme kan avlaste strømnettet i de periodene hvor kapasiteten er sprengt, og at samfunnet gjennom det kan unngå å bygge unødig høy nettkapasitet for å ta de største effekttoppene.

Trygve Mellvang-Berg fra Norsk Fjernvarme mener det må satses mer på energifleksibilitet og at fjernvarme og bioenergi kan bidra til å ta ned behovet for topp-effektene i strømnettet.

– Alt som kan ta ned effektbehovet betyr penger spart på vei til et grønt samfunn. Våre beregninger tilsier at vi potensielt kan spare 15 milliarder kroner til et alternativt grønt energinett ved å bruke noe annet enn strøm til oppvarming. Nøkkelen er å øke fleksibiliteten rundt varmeproduksjonen med andre energikilder, sa han.

Han mente i den forbindelse at bioenergi vil komme til å spille en viktig rolle i varmeproduksjonen, gjerne i kombinasjon med vannbåren varme, for å øke både fleksibiliteten, kapasiteten og forsyningssikkerheten av både av strøm og varme i tettbygde strøk. Ellers mente Mellvang-Berg at bioenergibransjen og varmebransjen generelt har glemt å se på potensialet også innenfor kjøling, hvor det finnes store udekkede behov kanskje særlig innenfor industrien. – De som bare tenker varme i dag, må også begynne å tenke på kjøling, slo han fast.

Han så også på industrien og hvordan for eksempel varme fra datalagrinssentraler kan utgjøre store fornybare framtidige ressurser, om den utnyttes bedre enn i dag.

– Vi må tenke nytt. Kanskje finnes det også for oss i fjernvarmebransjen nye og smarte ideer til hvordan vi kan bruke rørene og infrastrukturen vi har liggende i grunnen. Mange kilder kan utnyttes i distribusjonsnettet. Jeg tror det er mange muligheter vi fortsatt ikke har tatt i bruk, sa han, og pekte for eksempel på økt interesse for å bruke bioenergi og fjernvarme på byggeplasser og for å levere fjernvarme til skip mens de ligger til kai.

– Vi må bli flinkere til å tenke utfor boksen. Vi må involvere Enova sterkere i slike framtidsrettede produkter og vi må bli flinkere til å fortelle alle de gode historiene, slik at flere får øynene opp for de fantastiske mulighetene vi kan tilby innen både bio- og fjernvarme, sa han.

Etter de fire innlederne var Knut Matre, som er seniorrådgiver ved Riksrevisjonen, invitert til å gå gjennom Riksrevisjonens rapport om myndighetenes satsing på bioenergi, der regjeringen fikk kritikk for ikke å ha fulgt opp Stortingets mål.

Knut Matre gjennomgikk Riksrevisjonens rapport hvor regjeringen kritiseres for manglende satsing på bioenergi. Han ga også bioenergibransjen noen gode råd med på veien videre.

Ifølge Matre viser Riksrevisjonens funn at det har vært liten vekst i forbruket av bioenergi i Norge og at myndighetenes virkemidler for økt bruk av bioenergi har gitt svake resultater. Noe av årsaken, ifølge Matre, er at myndighetene ikke har samordnet sine mål og strategier for å øke produksjonen av bioenergi.

Matre ga også noen anbefalinger, som blant annet går ut på at de tre departementene som har ansvar for bioenergisatsingen må evaluere satsingen sin og identifisere de beste virkemidlene som kan øke bruken av bioenergi framover.

– Rent praktisk må de tre departementene etablere en felles forståelse for målene og deretter utarbeide en omforent strategi. I dag spriker det for mye både i forståelsen av målene og hvordan de kan oppnås, sa han.

Som et av de kraftigste virkemidlene for å få fart på bioenergisatsingen framover, pekte Matre på at politikerne bør se på skatte- og avgiftspolitikken. Han mente også, helt konkret, at regjeringen blant annet bør vurdere å gjeninnføre en ordning for å støtte uttaket av skogsflis, slik at de som satser på bioenergi som en næringsvei får gode og forutsigbare rammevilkår.

Etter innlegget til Matre, ble det debatt om hvordan næringen best kan fremme sine synspunkter og sine behov i etterkant av at Stortinget nå straks har behandlet Riksrevisjonens rapport om bioenergi.

Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme (f.v.); Stine Belgum Torstensen i Norsk Energi; Ketil Kjenseth (V) fra Stortinget og Einar Stuve deltok i debatten.

I denne debatten deltok Ketil Kjenseth (V), som er leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget; Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme; Stine Belgum Torstensen i Norsk Energi og Einar Stuve fra Oplandske Bioenergi.

NOBIO arrangerer de årlige Bioenergidagene. Her er det daglig leder Martin S. Kristensen, som ledet debatten rundt Riksrevisjonens rapport.

Debatten ble ledet av Martin S. Kristenen som er daglig leder i Norsk Bioenergiforening (NOBIO).